Av Ida Skjerden, styremedlem i Aktivt Rovdyrvern
Dette er et innlegg fra en ekstern bidragsyter, og som selv står for innholdet.
Den 09.01.2024 varsler Trygve Slagsvold Vedum ulvejakt i Dagbladet. Regjeringen skal felle flere ulver enn tidligere, proklamerer han.
Er det i det hele tatt mulig å drepe flere ulver enn det gjøres i dag? Med 43-44 registrerte helnorske ulver og noe tilsvarende i grenserevirene, satser regjeringen denne vinteren på å skyte ut 3 stabile familiegrupper inne i sonen, for tiden en kvote på 15 ulver, og 26 ulver utenfor sonen på troféjakt. I tillegg kommer skadefellingstillatelsene. Statsforvalterne kan øke kvoten og endre jaktområder etter eget forgodtbefinnende.
Regnestykket ser svært dårlig ut for ulvene som fra før er kritisk truet og sterkt innavlet.
Samtidig hevder Vedum at vi skal ta vare på rovdyra. Det tror han vel ikke på selv en gang. Det er veldig bekymringsfullt at Vedum ikke er bekymret for ulvens videre skjebne i Norge i det den holdes på et kritisk truet nivå. Kan ikke Vedum bare si som sitt ungdomsparti at han er nullvisjonist? Klarer han ikke å være ærlig? Nei, det var sant, han er jo politiker.
Vedum har tidligere utbasunert sin nullvisjon overfor Folkeaksjonen ny Rovdyrpolitikk, så vi vet jo at det er det han han ønsker – null rovdyr i Norge. AP gir blaffen i rovdyra, de lar SP holde på med sin ene kampsak; ødeleggelse av natur.
Vil ofre rovdyra for vindkraften
Klima- og miljødepartementet forsøkte å få redusert bestandsmålene for ulv og bjørn ytterligere i høst, men Miljødirektoratet, departementets faglige organ, frarådet dette. Nå har departementet også gitt seg i kast med jerv og gaupe. De vil se på mulighetene for å redusere bestandsmålene i nordområdene for å tekkes en gretten reinbeitenæring. Dette handler om å ofre rovdyra for vindkraften. Som et slags plaster på såret vil altså regjeringen nærmest utrydde rovdyra for å dempe gemyttene etter at de har blåst av høyesterettsdommen vedrørende Fosen. Det er skamløst, uverdig og svært så avslørende og gjennomskuelig.
At naturen skal være en ramme for regjeringens politikk er bare patetisk. Denne regjeringen raserer skoger, fjellområder, havbunnen, fjorder, kort sagt, de ødelegger all natur vi har i et vanvittig tempo, for å tekkes et bitte lite grunnfjell av en velgermasse som bor i rurale strøk.
Vi spiser ikke sau i dette landet. Kjøttet ligger på lager og selvforsyningsgraden er latterlig lav og omvendt proporsjonal med subsidiene. Det er absurd å holde liv i denne næringen på bekostning av rovdyra.
Kun 76 bevist tatt av rovdyr
Rovdyra i nordområdene får skylden for massedrap på sau, men det viste seg ved nærmere undersøkelse at kun 76 sauer kunne påvises tatt av rovdyr i 2023. Hele 1899 sauer ble likevel erstattet. Det lønner seg for beitenæringen å skylde på rovdyra. Reindrifta fikk hele 54 millioner kroner i erstatning for rein som angivelig skal ha vært tatt av rovdyr.
Vedum er opptatt av å få ned konfliktnivået ved å tekkes «folk som har hund, næringsdrivende og matprodusenter». Men han overser glatt at halvparten av det norske folk er for rovdyr og blir rystet av denne utryddelsespolitikken. Jeg kan forsikre Vedum om at folk føler seg oversett nå som SP, med AP diltende etter, styrer rovdyrpolitikken. Det er ikke en ro rundt rovdyrpolitikken nå, slik han hevder. Konfliktnivået bare øker og polariseringen forsterkes mellom rovdyrmotstandere og naturvernere.
Troféjakt bidrar til konflikt
Vedum hevder at jakt bidrar til at konfliktnivået går ned. Nei. Troféjakt bidrar tvert imot til at konfliktnivået eskalerer. Verneinteresser har aldri trumfet lokalbefolkningen, slik Vedum hevder. Dessuten er det faktisk slik at alle som bor på bygda ikke er rovdyrhatere, selv om Vedum kanskje er av en annen oppfatning, men da må han lese seg opp på statistikken.
De fleste er nok nøytrale, eller ikke så opptatte av det. Mange er imidlertid for rovdyr, men bygdedyret legger begrensninger på dem. Noen kunne kanskje tenke seg å skape liv i en fraflyttet bygd med rovdyrturisme, men blir holdt nede av represalier fra bygdedyret. Folk som står fram som rovdyrvernere opplever at de blir fryst ut av bygda, plutselig blir oppkjørselen fylt av store brøytekanter, i barnehagen snur de ansatte seg vekk når en kommer, folk hilser ikke lenger og det ligger bæsj i postkassa. Andre har opplevd langt alvorligere represalier enn mobbing og utfrysning, som har skremt dem vekk fra bygda. Bygdedyret er en sterk bidragsyter til flukten fra bygda. Mange orker ikke i lengden å gå på akkord med seg selv for å unngå sjikane og trakasserier.
Jeg liker at Dagbladet spør Vedum om konkrete tall på den varslede utryddelsen av rovdyra. Jeg liker retorikken. Dette er nemlig akkurat det; ren utryddelse. Det er ikke dugnad, samfunnsplikt eller bestandsregulering. Det er utryddelse av truede arter, rasering av økosystemer og troféjakt hvor jegerne får beholde skinnet. Hvorfor? Det finnes svar, men de er ikke gode!
