Dersom klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen ikke endrer planene om å skyte 27 ulver utenfor ulvesonen, står han i fare for å gjøre inntil fire ulike lovbrudd samtidig: Grunnloven, Naturmangfoldloven, rovviltforskriften og Norges forpliktelser etter Bernkonvensjonen.
Miljødirektoratet advarer nå om at lisensfelling av ulv utenfor ulvesonen denne vinteren kan gjøre det vanskelig å nå det nasjonale bestandsmålet for ulv. I en tilleggsuttalelse til Klima- og miljødepartementet datert 19. november 2025 peker direktoratet spesielt på Julussa-reviret – et av de mest sentrale helnorske ulverevirene.
Kjernen i vurderingen er klar: Felles lederdyrene i Julussa-reviret denne vinteren, er sjansen for å oppnå bestandsmålet for ulv våren 2026 under 50 prosent, ifølge Miljødirektoratet. Ifølge feltobservasjoner har Julussa-paret mest sannsynlig flyttet seg ut fra ulvesonen, hvor det ikke skal jaktes ulv, til nord for ulvesonen hvor Statens naturoppsyn har observert to ulver – som mest sannsynlig er julussa-paret.
Les departementets svar i saken nederst i artikkelen.
Et nøkkelrevir i norsk ulveforvaltning
Julussa-reviret, beliggende i randsonen av den norske ulvesonen, har de siste årene vært et av de sikre helnorske revirene. Revirmarkerende par i Julussa (individene V1042 og V1082) ble registrert som par i sesongen 2022/2023 og har produsert valpekull to år på rad.
Biologisk sett er slike veletablerte revir særlig viktige av flere grunner:
- De bidrar stabilt til antall årlige ynglinger.
- De har kjent genetisk og romlig struktur, som gjør dem forvaltningsmessig «forutsigbare».
- De fungerer som kjerneområder for ulv i Norge, der revirgrensene kan påvirke etablering av nye revir i randsonene.
Julussa har heller aldri vært registrert som grenserevir mot Sverige. Det betyr at revir og ynglinger her teller direkte inn i begge delmålene i det nasjonale bestandsmålet: antall helnorske kull og totalt antall kull i Norge.
Biologiske konsekvenser: tap av reproduksjon
Miljødirektoratet er tydelig på den kortsiktige biologiske konsekvensen av et eventuelt uttak, det vil si felling av et eller begge dyrene i julussa-paret:
- Felles ett eller begge lederdyrene i Julussa under lisensfelling vinteren 2025/2026, må en forvente at reproduksjonspotensialet i reviret forsvinner for kommende yngleperiode.
- Det vil i praksis si: sannsynlig ingen valpekull i Julussa-området våren 2026.
Hos ulv er det revirmarkerende paret (alfa-paret) som står for reproduksjonen. Når ett eller begge lederdyr tas ut eller skytes, kollapser den sosiale strukturen i flokken. Det kan oppstå:
- Midlertidig «revirmessig vakuum» der ingen fast flokk kontrollerer området.
- Innvandring av streifdyr uten at et nytt stabilt par rekker å etablere seg og få valper innen neste ynglesesong.
- Økt uro og forflytning, som kan gi mer konflikt med husdyr dersom nye individer bruker nye arealer.
Miljødirektoratet understreker at for å oppnå bestandsmålet dersom Julussa felles, vil en da være avhengig av at nye revir etablerer seg og produserer kull allerede våren 2026. Det vurderes som lite sannsynlig – muligheten anslås til under 50 prosent, og anslaget betegnes som «svært usikkert».
Forvaltningsmessige konsekvenser
Norsk ulveforvaltning styres av et nasjonalt bestandsmål vedtatt av Stortinget. Hver ynglesesong må antall dokumenterte kull vurderes opp mot dette målet. Når Miljødirektoratet nå sier at uttak av Julussa-reviret vil svekke muligheten til måloppnåelse, har det flere forvaltningsmessige konsekvenser:
- Lisensfelling kan ikke lenger beskrives som et «rent» uttak av streifulv uten betydning for måltallene.
- Felling vil direkte kunne bidra til at Norge kommer under vedtatt bestandsnivå.
- Dersom bestandsmålet ikke nås, vil det i neste runde kunne gi:
- økt press fra faglige miljøer og internasjonale avtaler (blant annet Bern-konvensjonen),
- sterkere kritikk av om forvaltningen er i tråd med naturmangfoldloven og føre-var-prinsippet,
- krav om begrensning eller stans i videre felling inntil bestanden er bygd opp igjen.
Forvaltningen står dermed i et tydelig dilemma: Ved å åpne for felling i områder der Julussa-paret oppholder seg, øker risikoen for at staten selv bryter med sitt eget bestandsmål.
Julussa-paret trolig utenfor ulvesonen
I den opprinnelige vurderingen anslo Miljødirektoratet at lisensfelling utenfor ulvesonen mest sannsynlig ikke ville berøre noen av de syv kjente revirene (fem helnorske og to grenserevir) som var igjen etter forrige sesongs lisensfelling innenfor ulvesonen.
Dette endres nå.
Statens naturoppsyn (SNO) meldte 17. november om observasjon av to ulver like nord for ulvesonen. Kombinert med DNA-funn fra ledertispa i Julussa denne høsten, vurderer Miljødirektoratet det som mest sannsynlig at det er Julussa-paret som nå er registrert utenfor ulvesonen.
Konsekvensen av dette er todelt:
- Lisensfelling utenfor ulvesonen treffer nå sannsynligvis et etablert helnorsk revir, ikke bare streifdyr.
- Det er ikke lenger syv revir som med stor sannsynlighet unngår å bli berørt av fellingen – men kun seks.
Direktoratet presiserer at det fortsatt er betydelig usikkerhet knyttet til hvilke individer som faktisk er observert, og understreker at ulverevir generelt er dynamiske: Revirgrenser flytter seg, revirstørrelser endrer seg, og revirmarkerende dyr byttes ofte ut fra år til år. Likevel er hovedbildet det samme: risikoen for å ta ut Julussa-reviret gjennom lisensfelling utenfor ulvesonen vurderes som reell.
Små tall og stor risiko
Et grunnleggende biologisk og forvaltningsmessig poeng i Miljødirektoratets brev er at Norge opererer med svært små tall for ulv. Når antall årlige ynglinger er lavt, får hvert enkelt revir og hvert enkelt kull stor betydning for den samlede bestandsutviklingen.
Dette har flere konsekvenser:
- Tilfeldigheter (dødelighet, sykdom, innvandring, revirendringer) kan alene vippe bestandsutviklingen over eller under bestandsmålet.
- Effekten av en enkelt lisensfellingsbeslutning – for eksempel uttak av Julussa – blir forholdsmessig svært stor.
- Usikkerhet i modellene og vurderingene forplanter seg direkte inn i risikoen for målbrudd.
Når Miljødirektoratet likevel peker på at sannsynligheten for å nå bestandsmålet blir under 50 prosent hvis Julussa felles, er det i praksis en faglig advarsel: Bestanden ligger i et nivå der én beslutning kan definere utfallet for hele neste ynglesesong.
Ulvepolitikk og naturfag i direkte konflikt
Brevet illustrerer en konfliktlinje som går igjen i store deler av norsk rovdyrforvaltning:
- Politisk og lokalt press for å redusere ulv utenfor ulvesonen.
- Samtidig krav om å opprettholde et minimumsnivå som skal tilfredsstille nasjonale vedtak, internasjonale forpliktelser og naturfaglige anbefalinger.
I denne saken tydeliggjør Miljødirektoratet at biologien ikke lar seg tøye ustraffet: Tar man ut et nøkkelrevir, må noe annet komme til – og det innen ett år – for at bestanden skal holdes på vedtatt nivå. Det er verken faglig sannsynlig eller forvaltningsmessig forutsigbart.
Hva skjer videre?
Klima- og miljødepartementet må nå veie denne faglige vurderingen opp mot de politiske signalene bak lisensfellingen. Valget står i stor grad mellom to linjer:
- Enten: begrense felling slik at Julussa-reviret skjermes, for å sikre måloppnåelse.
- Eller: åpne for felling med den kjente risikoen for at bestandsmålet ikke nås, og ta den juridiske og politiske belastningen dette kan gi.
Uansett utfall, setter Miljødirektoratets brev en tydelig faglig ramme rundt debatten: Lisensfelling utenfor ulvesonen denne vinteren handler ikke bare om enkeltdyr eller «streifulv», men om selve muligheten til å holde ulvebestanden på det nivået Norge har forpliktet seg til.
Departementets svar
Fauna.no har spurt om kommentar fra statsråd Andreas Bjelland Eriksen i Klima- og miljødepartementet til saken, som har overlatt til statssekretær Kristoffer Hansen å svare:
– I denne saken har foreningen Ulv i hele Norge saksøkt departementet og begjært midlertidig forføyning. Jeg ønsker derfor ikke å kommentere saken nærmere før saken er behandlet i domstolen, sier statssekretæren i en kommentar til Fauna.
