Slik får 1600 ulver plass i Norge

Tyske myndigheter melder at det nå er 1600 ulver i landet. Slik kunne fordelingen blitt dersom et tilsvarende antall hadde hatt tilhold i Norge.

Fastlands-Norge har et landareal på 323.810 kvadratkilometer, ifølge Kartverket. Tyskland er landareal som er litt større, på 349.223 kvadratkilometer land, ifølge Wikipeida. Hvorfor har så Norge så få ulver, når et land som Tyskland har så mange som 1600 ulver?

Dersom man i dette tankeeksperimentet sammenligner norske og tyske forhold, viser det seg at Tyskland har det mangedobbelte antall ulv sammenlignet med Norge i forhold til landarealet. Dette skyldes flere faktorer

1. Norge har en restriktiv forvaltningspolitikk når det gjelder ulv. Stortinget har satt et nasjonalt mål om å ha mellom fire og seks årlige ulvekull, hvorav minst tre skal være født i helnorske revir. Dette er en svært lav grense sammenlignet med potensialet landet har for å opprettholde en større ulvebestand.
2. Ulvebestanden i Norge og Sverige er preget av innavl, noe som kan påvirke bestandens levedyktighet på lang sikt. Den skandinaviske ulvestammen stammer fra et lite antall individer, noe som fører til redusert genetisk variasjon og dermed utfordringer som lavere reproduksjon og overlevelse av valper.
3. Sosiale og politiske faktorer gjør at ulven er et kontroversielt tema i Norge, med sterke meninger både for og mot dens tilstedeværelse. Konflikter mellom distriktene og byene, samt frykt for tap av husdyr og jaktmuligheter, spiller en rolle i den begrensede aksepten for en større ulvebestand.
4. I en historisk kontekst ble ulven nesten utryddet i Skandinavia på 1960-tallet, og dagens bestand er resultatet av innvandring fra den finsk-russiske bestanden på 1980-tallet. Denne historien med utryddelse og senere reetablering har påvirket hvordan ulven forvaltes i dag.

I kontrast har Tyskland opplevd en rask økning i antall ulver de siste årene, med over 150 ulveflokker etablert på kort tid. Dette skyldes blant annet en mindre restriktiv forvaltningspolitikk og bedre genetisk variasjon i bestanden.

STØTT FAUNA.NO

Vil du være med og styrke Fauna.no?

Enten du følger Fauna.no ofte eller bare stikker innom av og til, kan du støtte arbeidet vårt. Fauna.no skal være på naturens og faunaens parti, løfte fram det som trues, stille kritiske spørsmål og gi plass til saker som ellers lett blir oversett.

Støtt med Vipps #658029 Støtte til Fauna.no

Du bestemmer selv hvor mye du vil bidra med.

Åpne Vipps og søk etter 658029.

Søk 658029 i Vipps

Skann med Vipps Velg beløpet selv

Frivillig engangsstøtte – ingen abonnement eller binding.

Dersom man sammenligner landene ut fra geografi, vil det i teorien være mulig å ha 1600 ulv i Norge også, ettersom landenes størrelser er ganske likt og at begge landene har relativt mye byttedyr.

Dersom man fordeler 1600 ulver i Norge og sorterer arealene fra størst til minst, sammen med en fordeling av 1600 individer basert på arealet i hvert fylke, vil de tyske tallene sammenlignet gi disse tallene:

Denne fordelingen er basert på forholdet mellom fylkenes areal og det totale arealet av alle fylkene som er brukt i beregningen.

Dersom dette skulle være mulig, måtte det gjøres omfattende endringer i norsk lovgivning og ulike vedtak som er gjort i Stortinget, og som fortsatt styrer norsk rovdyrpolitikk. Det ville krevd betydelige endringer i forvaltningspolitikken, sosiale holdninger og økologiske forhold.

Den restriktive forvaltningspolitikken måtte endres, det nasjonale målet for ulv måtte økes kraftig. Samarbeid med Finland for import av genetisk viktige ulver kunne diskuteres for å redusere eller helt fjerne innavl. Ikke minst kunne myndighetene diskutere ulver som kommer fra den finsk-russiske bestanden til Nord-Norge.

En så stor ulvebestand ville garantert intensivere debatten rundt ulv i Norge. Det ville kreve omfattende dialog og tiltak for å håndtere konflikter mellom ulike interessegrupper, inkludert bønder, jegere og naturvernere.

Vennligst la dette feltet stå tomt

Meld deg på nyhetsbrevet

Meld deg på Faunas gratis nyhetsbrev for å holde deg oppdatert om saker publisert på fauna.no.

Vi spammer ikke! Les vår personvernerklæring.

Sjekk din innboks eller spamfiler for å bekrefte ditt abonnement.