Gjennom tre tiår med forskning på Vega har forskerne tilegnet seg verdifull kunnskap om elgens økologi. Dette kan spille en rolle i fremtidens forvaltning av hjorteviltet.
I 1985 tok to elger skjebnen i egne hover ved å svømme ut til Vega, en øy med ideelle forhold for deres eksistens. Dette markerte starten på en unik studie av elgens liv i det norske havgapet.
Forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) har siden 1992 merket nesten alle elger på øya med radio- eller GPS-halsbånd, samlet DNA-prøver, notert kalveproduksjon og en rekke andre data for å studere dyrenes bevegelser, samt vektutvikling og reproduksjon gjennom hele livsløpet.
Fra eventyr til vitenskap
Det som startet med to elgers eventyrlyst, har utviklet seg til en omfattende vitenskapelig studie. Øya Vega, med sine milde vintre, kjølige somre, variert natur og rikelig med beiteplanter, tilbød perfekte forhold for elgene. Uten truende rovdyr vokste bestanden raskt, og i 1989 ble det åpnet for elgjakt på øya. Dette markerte begynnelsen på en ny fase i forskningen, som har gitt innsikt i hvordan jakt påvirker elgens atferd, fysiske egenskaper og genetikk.
Viktige funn
Studiene har avdekket hvordan jaktpraksis kan påvirke hvilke egenskaper som går i arv og videreføres i en bestand, noe som har betydning for bestandens tilpasningsevne over tid.
– Det er viktig at vi kjenner til disse mekanismene for å kunne opprettholde en bærekraftig forvaltning av elgstammen, sier Erling Solberg, seniorforsker i NINA. Forskningen har også vist at elgens bruk av landskapet, innavlens konsekvenser og jaktseleksjonens effekter på elgens størrelse og reproduksjonsevne, opplyser NINA i en pressemelding.
I et annet delstudium demonstrerte forskerne at kalvevekt også henger sammen med moras alder, kalvens kjønn, og om den er enkeltkalv eller tvilling, så her er det flere faktorer som spiller inn.
Får kalv som toåring
Elgen på Vega er i generelt i god kondisjon og svært produktiv, og mange elgkyr får sin første kalv allerede som toåring. Men er det en fordel eller en ulempe for kua å starte og reprodusere så tidlig i livet?
– Det krever mye energi å bære fram kalver, og det er lett å tenke seg at det kan gå på bekostning av kuas framtidige kroppsvekt og fruktbarhet når hun får sin første kalv tidlig i livet. Men på Vega så vi at det motsatte var tilfellet. Elgkyr som starter å reprodusere tidlig får i snitt flere kalver enn de som får sin første kalv senere i livet. I tillegg øker sannsynligheten for å overleve, siden jegere unngår å felle ku som går med kalv.
Fremtidens forvaltning
Vega-studien har bidratt til en dypere forståelse av elgens økologi og understreker viktigheten av en balansert kjønnsfordeling for å opprettholde en genetisk robust bestand. Dette er kunnskap som kan anvendes i forvaltningen av elgstammen.
– Høy genetisk variasjon er viktig for at arter og bestander raskt skal kunne tilpasse seg endringer i miljøet, for eksempel som følge av klimaendringer. I deler av Skandinavia er imidlertid okseandelen fortsatt lav, og med det øker faren for at viktig genetisk variasjon går tapt fra bestandene (genetisk drift). I slike bestander bør okseandelen økes dersom forvaltningen ønsker å opprettholde en genetisk robust bestand, påpeker Solberg.
