NOAH gikk tidlig inn i saken da de to rådyr ble stående innesperret i Botanisk hage, og ba tydelig om at dyrene måtte fanges og flyttes i stedet for å bli skutt.
(video nederst i saken)
Organisasjonen utfordret premisset om at avliving var eneste mulighet og krevde at en ikke-dødelig løsning skulle utredes. NOAH tok direkte kontakt med Miljødirektoratet for å få dem til å vurdere flytting på nytt, etter at tidligere signaler hadde gjort kommunen pessimistisk til å få en slik løsning godkjent.
Samtidig oppfordret NOAH Oslo kommune til å sende en ny søknad og lete etter alternativer innenfor regelverket. Resultatet ble at myndighetene åpnet for en løsning som del av et forskningsprosjekt, der rådyrene kunne fanges i fangstbåser, merkes med radiohalsbånd og flyttes en kort avstand uten bruk av bedøvelse. Slik bidro NOAH til at saken endte med redning og flytting av rådyrene, ikke skadefelling.
NOAHs rolle i denne saken handler også om å vise at rådyrene i Botanisk hage ikke er et enkeltstående «byfenomen», men del av en større utvikling der ville dyr stadig oftere havner i trange møtepunkt med mennesker. Ved å stå på kravet om at dyrene skulle få leve, brukte organisasjonen rådyrene som konkret eksempel på at forvaltningen må endre praksis fra rask avliving til å lete aktivt etter skånsomme løsninger.
Saken har dessuten utløst nye spørsmål som NOAH følger opp videre, blant annet om hvorfor Miljødirektoratet først avviste muligheten for flytting, men senere åpnet for det innenfor et forskningsprosjekt. Ved å be om innsyn i vurderinger og dokumentasjon jobber NOAH for at denne redningsaksjonen skal bli et viktig eksempel å vise til neste gang ville dyr havner på «feil» side av et gjerde – slik at rådyrene i Botanisk hage kan bidra til å redde flere dyr i fremtidige saker.
