Den nær truede fiskemåsen har kanskje slått seg ned på et tak nær deg. Det gir deg ingen rett til å fjerne reiret sånn uten videre.
Statsforvalteren i Vestland opplyser at fiskemåsen tidligere var en av de mest tallrike måseartane i Norge. I løpet av de siste tiårene har bestanden gått sterkt ned på kysten.
På Vestlandet er det gjennomført sjøfugltellinger fra 80-tallet og frem til i dag, og hekkebestanden av fiskemåse er for tiden bare en åttendedel av det den var da tellingane tok til. Det er trolig dårlig næringstilgang som er årsaken. Fiskemåsen kom derfor i 2010 på den norske raudlista over sårbare arter, i kategorien «nær truet».
Inne i fjordene var situasjonen en stund bedre enn på kysten. Riktig nok har gamle hekkeplasser på elvebanker og strandområde blitt nedbygde, men gode alternativ har dukket opp i form av industritak og andre tak hvor måsene kan hekke med god oversikt, verne mot hunder og menneske. Og ettersom fiskemåsen ikke er spesielt stillferdig av seg, blir det en del høglytt konversasjon på hustakene i pardanningstida og fremover mot egglegging. Men også innover i fjordene er hekkebestandane nå betydelig redusert, melder Statsforvalteren.
Ulovlig å fjerne reir i bruk
Noen ønskjer skrikende måser dit pepperen gror, og til tider kommer det også ønske om å fjerne måsereir eller gå enda mer hardhendt til verks. Yngletidsfreding er et godt innarbeidet forvaltningsprinsipp i Norge, og fuglene har lovverket på sin side.
Paragraf 15 i naturmangfoldloven sier i første ledd at «Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende dyr skal følge av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås.» I klartekst betyr dette at fjerning av reir som er i bruk, er i strid med loven. Det samme gjelder forstyrrelse av rugende fugler.
Problem med hekkende måser på hustak må dermed håndteres i form av forebyggende tiltak. Flate tak kan som regel sperres effektivt av med et nettverk av tråder som hindrer måsene i å lande. Dette nettverket trenger ikke være spesielt tett, en meter eller en halv mellom trådene fungerer ofte greit. Enda bedre effekt får en av tiltaket dersom man har mulighet til samtidig å sette av et annet område hvor måsene kan få hekke i fred.
Skrik og skrål
Statsforvaltaren kan gi skadefellingbevillinger i særlige tilfeller, men naturens lyder er ikke blant disse. Måseskrikene er dessuten i stor grad tilknyttet pardanningstida om våren. Når eggene er lagt, kommer en roligere periode frem mot klekking tre uker senere. Da slår foreldreinstinktet inn for fullt, og måsene forsvarer ungene sine mot alt og alle som kan tenkes å utgjøre en trussel.
Noen individer angriper folk som kommer for nær, og kan oppfattes som skremmende – særlig når de stuper lydløst inn bakfra og skriker i øret ditt når de passerer. Men de nøyer seg med å skremme, og utgjør ingen fare. Måsen avbryter angrepet dersom du vifter litt med hånden over hodet. En uke etter klekking har ungene som regel hoppet ned fra taket, og sammen med foreldrene sette kursen mot nærmeste fjære.