En genetisk viktig hannulv flyttes inn i ulvesonen for å styrke den svensk-norske ulvestammen. Miljødirektoratets beslutning støttes av Klima- og miljødepartementet, etter at ulven har tilbrakt tid utenfor det beskyttede området.
Miljødirektoratet har tatt en viktig beslutning om å flytte en hannulv, ansett som genetisk viktig, inn i ulvesonen. Dette tiltaket kommer etter at ulven har oppholdt seg i nordlige deler av Innlandet fylke, utenfor det dedikerte forvaltningsområdet for ynglende ulv i Norge. Klima- og miljødepartementet bekrefter dette overfor Rovdyr.org, nettstedet til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk (FNR), og som NTB siterer fra. FNR er en norsk medlemsorganisasjon som arbeider for å redusere rovdyrbestandene i Norge.
Her kan du bli abonnent på Fauna.no.
Den aktuelle ulven har siden desember vært i Innlandet, og statsforvalteren i fylket har unntatt området fra lisensfelling for å beskytte denne spesielle ulven. Hannulven er identifisert som genetisk viktig for den svensk-norske ulvestammen, som har utfordringer med innavl. Det er antatt at ulven har vandret inn i Norge fra Russland eller Finland, via Sverige. I desember ble ulven utstyrt med GPS-halsbånd av Statens naturoppsyn, noe som har gjort det mulig å følge med på dens bevegelser.
Ulvesonen, som er forvaltningsområdet for ynglende ulv i Norge, inkluderer hele Oslo, Østfold, deler av Innlandet og Akershus. Flyttingen av denne ulven inn i ulvesonen er et ledd i arbeidet med å bevare og styrke den genetiske variasjonen i den svensk-norske ulvestammen.
En viktig beslutning for ulvestammen
Flyttingen av den genetisk viktige hannulven markerer et viktig skritt i arbeidet med å bevare ulvestammen i Norge og Sverige. Ved å flytte ulven inn i ulvesonen, hvor det er etablert forvaltningspraksis for ynglende ulv, sikres det at ulven kan bidra til genetisk variasjon i stammen. Dette er særlig viktig i lys av de utfordringene med innavl som den svensk-norske ulvestammen står overfor.
Den store problemstillingen er at Bondelaget og jegerinteresser har vært lite begeistret for at Statsforvalteren i Innlandet flere ganger har begrenset området hvor ulvejegere kan være aktive. Avstening av jaktområder har vært nødvendig for å unngå at den genetisk viktige ulven skal bli skutt, og at den dermed ikke skal kunne bidra med sine gener i den degenererte ulvebestanden.
GPS-halsbånd gir verdifull innsikt
Bruken av GPS-halsbånd på ulven har gitt forskere og forvaltere verdifull innsikt i ulvens bevegelser og adferd. Dette verktøyet er essensielt for effektiv forvaltning av ulvestammen, og bidrar til å sikre ulvens overlevelse i et landskap som stadig påvirkes av menneskelig aktivitet.
Flyttingen av den genetisk viktige ulven til ulvesonen er et eksempel på hvordan moderne teknologi og målrettet forvaltning kan arbeide sammen for å bevare truede dyrearter. Dette tiltaket viser også viktigheten av tverrnasjonal samarbeid i bevaringsarbeidet, ettersom ulven har krysset flere landegrenser på sin ferd.
I kommunene som omfatter ulvesonen har det fra flere hold kommet kritiske innspill til både Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet. Argumentasjonen har lenge vært at flere av kommunene ser det som problematisk å ha ulv i samme område som det er sau på beite eller på gårder.
Fauna.no har imidlertid påvist at rovdyrene kun har en minimal effekt på kjøttproduksjonen i norsk landbruk. De tapte sauene utgjør kun cirka én prosent av den totalt kjøttproduksjonen i landbruket.