Regjeringen ønsker at Norge skal doble sin samlede årlige klimafinansiering fra 7 milliarder kroner i 2020 til 14 milliarder kroner senest i 2026.
Klimafinansiering blir en av hovedsakene under klimaforhandlingene i Glasgow fra 31. oktober til 12. november. Finansieringsmålet som de rike landene har om 100 milliarder dollar årlig til utviklingsland innen 2020, er ennå ikke nådd, heter det i en pressemelding fra Klima- og miljødepartementet:
«Utviklingslandene trenger finansiering både for å få ned utslippene av klimagasser og for å tilpasse seg til de klimaendringene som uansett kommer.
– Det trengs et krafttak på klimafinansiering. En sentral bærebjelke i Parisavtalen er at rike land skal bistå dem med minst ressurser i å lykkes i sin egen omstilling. Det krever både penger og kompetanse, og dette skal Norge bidra til. Regjeringen dobler derfor Norges årlige finansiering fra 7 milliarder kroner i 2020 til 14 milliarder senest i 2026, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.
Klimafinansering viktig for utviklingsland
Norges klimafinansiering inkluderer offentlige midler over bistandsbudsjettet til klima og investeringer, mobilisering av privat kapital gjennom Norfund og det nye klimainvesteringsfondet.
I 2020 bestod vår klimafinansiering av 6,6 milliarder kroner i offentlige midler og 400 millioner i privat mobiliserte midler. Norge får for første gang et tallfestet mål for våre samlede klimafinansieringer.
– Skal vi nå finansieringsmålet fra rike land til utviklingsland, må vi både øke de offentlige budsjettene og bli enda bedre på å mobilisere privat finansiering. Det er særlig behov for mer midler til klimatilpasning og vi skal minst tredoble finansiering til dette, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim
Mål om 100 milliarder dollar i klimafinansiering
Enigheten under klimatoppmøtet i Paris i 2015 innebar en forpliktelse om at de industrialiserte landene samlet skal bidra med 100 milliarder dollar (USD) i klimafinansiering til utviklingsland per år innen 2020, og holde dette nivået framover.
En sentral del av dette målet er mobilisering fra andre kilder enn offentlige budsjetter.
Å bidra til at utviklingslandene raskt omstiller seg til fornybar energi blir også avgjørende. Med det nye klimainvesteringsfondet får vi et nytt redskap for å utløse investeringer i fornybar energi mye raskere enn det som ellers ville ha skjedd – og dermed også til å fase ut kull. Ambisjonen er å mobilisere ni ganger så mye fra private investorer som det staten finansierer.»
