På oppdrag fra Miljødirektoratet skal villrein, elg og hjort på og rundt Hardangervidda og nordre deler av Setesdal villreinområde merkes med GPS-sendere for å kartlegge hvordan hjortevilt bruker områdene.
Prosjektet skal danne grunnlag for hvordan myndighetene skal kunne redusere risikoen for spredning av skrantesyke på Hardangervidda. Det er første gang deg gjennomføres et slikt prosjekt i samme geografiske område. Målet er å finne ut hvordan hjortevilt bruker arealene på og rundt Hardangervidda samt Setesdal.
– Hovedmålet er å få fram ny kunnskap om hvordan hjortedyr bruker disse arealene. Det kan bidra til å redusere risikoen både for at klassisk smittsom skrantesyke sprer seg geografisk, og at sykdommen smitter videre til elg og hjort, sier seniorforsker Christer Moe Rolandsen i Norsk institutt for naturforskning (NINA). Han leder prosjektet som NINA gjennomfører på oppdrag fra Miljødirektoratet.
Skrantesyke på Hardangervidda
Prosjektet kom i stand etter at det ble funnet klassisk skrantesjye hos en villreinbukk på Hardangervidda i september i fjor. Hardangervidda er Norges største villreinområde, og myndighetene ønsker mer kunnskap for å kunne forvalte bestanden best mulig i den situasjonen som har oppstått.
50 villrein, 40 elg og 30 hjort skal merkes, og av disse skal det henholdsvis være inntil 30 bukk, inntil 15 okser og inntil 10 bukk. 94 prosent av alle merkede villrein har vært simler, og ingen bukker er merket på Hardangervidda. Derfor vet forskerne lite om bukkenes arealbruk.
Smitte mellom artene
– Vi vil få et bedre grunnlag for å vurdere faren for at skrantesyke skal smitte mellom artene. Trolig er det mest overlapp i arealbruken på våren og gjennom sommeren, sier Rolandsen til Hjorteviltportalen.
Merkingen vil også gi bedre oversikt over flokkene av villrein på Hardangervidda og i Setesdal, hvor det særlig er bukker som kan benytte arealer i begge villreinområdene. Merkingen vil styrke overvåkingen av bestandene, og myndighetene kan eventuelt bruke denne kunnskapen til å begrense bevegelser av villrein mellom områdene slik situasjonen er etter funnet av skrantesyke på Hardangervidda. Bedre oversikt over villreinflokkene kan også gi bedre tellinger av villreinbestandene, og dermed et mer presist grunnlag for blant annet å fastsette fellingskvoter til jakta og en sikrere beregning av smitteforekomst.
– Neste år kan det også bli aktuelt å merke ungdyr som på vinteren er ca. ni måneder gamle. Hensikten er å undersøke graden av utvandring hos yngre individer, opplyser Rolandsen til Hjorteviltportalen.
Verdifullt for andre
Merkeprosjektet gir også en mulighet til å ta prøver som vil gi verdifull informasjon om hjorteviltbestandene, og bidra til utvikling av bedre metoder for å avdekke sykdom. Dette kan for eksempel være å prøve metoder for å teste skrantesjuke på levende dyr, undersøke for bakterier som kan forårsake fotråte, og undersøkelser som gir kunnskap om genetikk, og om innvollsparasitter og andre sykdomsfremkallende organismer. Blant annet skal det tas vevsprøver, blodprøver, hårprøver og møkkprøver av alle dyr som merkes.
Arbeidet med merking starter i vinter, , og merkingen av hjort gjøres i samarbeid med NIBIO. Det er gjennomført informasjons- og dialogmøte med kommunene, villreinutvalgene og villreinnemndene. I løpet av prosjektet legges det opp til flere slike møter for å presentere resultater fra prosjektet.