Statsforvalteren i Trøndelag avslår skadefelling av kongeørn i Meråker. To lam er tatt, men myndighetene mener skadene er for små og og at risikoen for å skyte feil ørn er for høy.
Meråker kommune søkte fredag 5. juni 2026 om tillatelse til å felle en kongeørn etter at et lam ble funnet drept nord for Feren i Guddingsdalen i Meråker. Mandag 8. juni avslår Statsforvalteren i Trøndelag søknaden, og slår fast at vilkårene for skadefelling ikke er oppfylt.
Statsforvalteren viser i vedtaket til naturmangfoldloven §§ 18 og 77, samt rovviltforskriften § 12, som gir adgang til å åpne for felling av enkeltindivider av kongeørn når de volder vesentlig skade på beitedyr eller tamrein. For å gi fellingstillatelse må myndighetene både kunne rette tiltaket mot det konkrete skadegjørende individet og vurdere skadene som tilstrekkelig omfattende.
I denne saken legger Statsforvalteren til grunn at det ved tidspunktet for søknaden var dokumentert at lam tatt av kongeørn i området, med antatte skadedatoer 25.–26. mai og 3.–4. juni 2026. Skadene knyttes til beiteområdene i Guddingsdalen i Meråker og ved Storhavren i nabokommunen Verdal, som ligger i to ulike kongeørnterritorier. Statsforvalteren vurderer at dette skadeomfanget ikke oppfyller forskriftens krav om «vesentlig skade» før eventuell skadefelling kan innvilges.
Kan ikke peke på én ørn
Statsforvalteren understreker samtidig at det er svært krevende å peke ut én bestemt kongeørn som skadegjører. Erfaringer fra satellittmerkede kongeørner viser at unge og ikke-territorielle fugler kan bevege seg over store områder, og det er derfor vanskelig å vite hvilke individer som faktisk har forårsaket skadene. Selv når en kongeørn blir sett ved et kadaver, kan man ikke med sikkerhet fastslå at den samme fuglen stod bak angrepet, eller om skaden er forårsaket av en annen ørn.
I sitt vedtak peker Statsforvalteren også på det overordnede naturfaglige bildet. Rovdata sin NINA-rapport 2628 fra 2025 anslår at kongeørnbestanden i Norge ligger på mellom 919 og 1017 okkuperte territorier i perioden 2020–2024, noe som er på nivå med perioden 2015–2019. For Trøndelag er antallet territorier estimert til 163 i den siste femårsperioden. Samtidig viser resultatene fra tolv intensivt overvåkede områder at ungeproduksjonen per territorium er på vei ned, selv om den samlede bestanden vurderes som forholdsvis stabil.
Må forvaltes med forsiktighet
På bakgrunn av dette konkluderer Statsforvalteren med at kunnskapsgrunnlaget om kongeørnbestanden er tilstrekkelig til å fatte vedtak i saken. Føre-var-prinsippet etter naturmangfoldloven § 9 tillegges liten vekt i akkurat denne vurderingen, men det understrekes at arten generelt må forvaltes med forsiktighet. Siden det blir gitt avslag på skadefelling, vurderes ikke de øvrige miljørettslige prinsippene i naturmangfoldlovens §§ 10–12 som avgjørende i denne saken.
Et annet hovedpunkt i avslaget handler om kravet til forebyggende tiltak. Kommentaren til rovviltforskriftens § 12 slår fast at andre skadeforebyggende løsninger skal være prøvd i rimelig grad før felling kan bli aktuelt. I vedtaket viser Statsforvalteren til at beitelaget allerede har tatt i bruk telespor-dødsvarslere på rundt 200 lam. Halsklavene til disse varslerne kan også ha en tapsforebyggende effekt, og inngår dermed i vurderingen av hvor langt man har kommet med ikke-dødelige tiltak.
Statsforvalteren legger samlet sett vekt på at det både er usikkerhet om man vil klare å ta ut riktig ørn, og at skadeomfanget så langt ikke anses som tilstrekkelig alvorlig etter gjeldende regler. Dette er de to hovedgrunnene til at Meråker kommune ikke får medhold i søknaden om skadefelling.
Focus Keyword: skadefelling kongeørn Meråker
Additional Keywords: avslag skadefelling kongeørn, Statsforvalteren rovviltvedtak
Vil du at vi også bygger inn et konkret avsnitt som forklarer naturmangfoldlovens prinsipper og rovviltforskriftens § 12 mer pedagogisk for vanlige lesere, eller skal artikkelen primært være kort, nyhetsorientert og juridisk presis?
