Av Ida Skjerden, Aktivt Rovdyrvern (ARV)
Det foregår for tiden en konsekvensutredning av Norconsult i et område i Ankerfjella i Aremark i Østfold hvor Eidsiva Hafslund Vind AS vil hogge ned skog og natur og anlegge vindturbiner.
Området ligger i forvaltningsområdet for ynglende ulv og gaupe og har kjent forekomst av disse artene, samt tidvis tilstedeværelse av jerv og bjørn. Det er også kjent at kongeørn og havørn kan ha tilhold i Aremark.
Fragmentering av arealer og arealtap er den viktigste årsaken til tilbakegang av viltlevende arter; hele 73 % reduksjon siden 1970 på verdensbasis. Intakt natur, villmarkspregede områder og sammenhengende skog er mangelvare som vi skal ta vare på. Inngrep her er irreversible. De er de store rovdyrenes habitater og avgjørende for deres overlevelse i norsk natur. Derfor er vindkraftverk i Aremarks skoger i strid med målet om å bevare levedyktige bestander av rovvilt og med lovverket som skal verne disse artene fra utryddelse i Norge. Det er også i strid med internasjonale forpliktelser og avtaler vi har ratifisert.
– Rovfugler: Rovfuglarter som fiskeørn og hubro er særlig utsatt for å lide overlast av etablering av vindturbinkraftverk i Aremark. De har blikket rettet nedover mot bakken og er slik uoppmerksomme på rotorbladene. De rammes direkte ved å bli skadet i kollisjoner med rotorblader og er dessuten avhengig av relativt inngrepsfrie områder med naturskog for hekking. De trenger også ro for å hekke, og kan lett forstyrres i hekkesesongen av vindturbiner og relatert aktivitet til anlegget.
Forskning viser at viltlevende arter blir forstyrret av lyder fra turbinene på flere kilometers avstand. Alle planområdene grenser dessuten til naturreservater, både i Aremark og på svensk side. Disse vil bli negativt påvirket av etablering av vindkraftverk som nærmeste nabo. Kjente trekkruter blir dødsfeller for fuglene. Forskning viser at det er sterkt økt dødelighet for fugler generelt og rovfugler spesielt i vindkraftområder.
– Ulv: Det er nedfelt i Naturmangfoldloven at ulv og andre truede rovviltarter skal forekomme i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Aremark utgjør slike naturlige leveområder, kommunen ligger i ulvesonen hvor ulv skal ha særlig forrang og er økologisk funksjonsområde for kritisk truet ulv. Det kan se ut til at Ankerfjella for tiden befinner seg i kjerneområdet for habitatet.
Området har slik særlig stor naturverdi og bevaring av habitatene til truede arter må ha forrang over vindkraftplaner som innebærer nedbygging av verdifull natur og rasering av sammenhengende villmarkspreget skog.
Ulv er en migrerende art, hvis liv og leveområder er beskyttet av Naturmangfoldloven, Bernkonvensjonen og Bonnkonvensjonen for migrerende arter. Streifende ulver kan også antas å vandre inn og gjennom områdene. Aremark har kjente trekkruter for migrerende arter.
Boksjøreviret er sannsynligvis det eldste kjente ulvereviret i Norge, med etablering av ulv her siden midten av 1990-tallet. I 2010 var det opp mot 20 ulver i Halden, Aremark og Ed. I 2015/2016 var det ingen. De var mest sannsynlig drept i illegal jakt. I 2020/2021 var det et revirmarkerende lederpar og 4 valper her. I 2021/2022 var det én valp igjen. 5 ulver var forsvunnet, antakelig som følge av faunakriminalitet. En hannulv fra Østmarka kom så inn i reviret i 2022 og etablerte par med den gjenværende ulvetispa. I 2024/2025 ble det vedtatt lisensjakt på inntil seks ulver i Boksjø, herunder de to nevnte ulvene. Det er mulig at Rovviltnemndenes vedtak om å skyte de siste gjenlevende ulvene i Østfold, Boksjøparet, vinteren 2025 var en måte å berede grunnen for etablering av vindkraftverk i områdene. I så tilfelle lyktes ikke dette. Det ble heldigvis ikke skutt ulv lovlig vinteren 2025.
Det skal bemerkes at Sverige ikke åpnet for jakt på dette ulveparet på svensk side vinteren 2025 og at en rekke organisasjoner klaget inn vedtaket til Klima- og miljødepartementet uten å få medhold.
Ulvebestanden er kritisk truet og på randen av total utryddelse i Norge. Bestanden er preget av sterk innavl og hardt lovlig og ulovlig jakttrykk. Dette gjør det ekstra vesentlig å ivareta og optimalisere ulvs leveområder og overlevelsesmuligheter i Aremark.
ARV tenker at Aremark bør være stolte av å være hjemmet til en stedegen ulvefamilie. Det å ha ulv i sin kommune tilhører, som vi har sett, dessverre sjeldenhetene. Det samme gjelder for gjenværende naturskog og villmarkspregede områder. Dette kan tjene som trekkplaster for naturinteresserte og gi muligheter for inntekt til hytteutleie og villmarkssafari, i et begrenset omfang, vel og merke, slik at området får bevare sitt villmarkspreg, mørke og stillhet.
Oppsummert er området foretrukne leveområder for kritisk truet ulv og har derfor en særlig naturverdi. Nedbygging av disse områdene vil være svært skadelig for kritisk truet ulv.
–Bjørn: det er funnet bjørnespor i planområdene; Ankerfjella og Vestfjella. Det er sannsynlig at bjørn, som har status som sterkt truet på rødlista i Artsdatabanken, streifer gjennom området, om den ikke har fast tilhold her.
– Gaupe: Det er kjent forekomst av gaupe i området. Gaupe har status som sterkt truet på rødlisten i Artsdatabanken. Gaupe har vært funksjonelt utryddet fra region 4 siden 2012. Det er viktig å ivareta habitater for gaupe slik at bestanden kan komme opp på bestandsmålet om 6 ynglinger i region 4 igjen. Aremark utgjør naturlig leveområde for gaupe.
-Jerv: Det er rapportert om synsobservasjoner og andre registreringer av tilstedeværelse av jerv. Jerven var initielt et skogdyr, men ble presset opp på fjellviddene på grunn av jakt. Den er nå i ferd med å vende tilbake til våre større skogområder i grensetraktene, som i Aremark.
Vissheten om tilstedeværelse av de fire store rovdyrene beriker menneskers naturopplevelse på en svært positiv måte. Det gir en sterk og viktig villmarksfølelse for turgåerne i Østfolds grønne akse. Aremarks skoger tilhører det boreale granskogbeltet og det har en egenverdi å ivareta denne artsrike naturen for dyrene som lever der, for skogen selv og for menneskene som ferdes i den og nyter godt av dens økologiske, miljømessige, kulturelle, psykisk og fysisk helsefremmende verdier. Disse verdiene kan ikke måles opp og tapes mot kortsiktig økonomisk gevinst.
