Norsk forskning viser at barn bruker dramatisk mindre tid i skog og mark enn tidligere.
Naturkontakten som en gang var selvfølgelig, taper nå kampen mot skjermer og organiserte aktiviteter. Konsekvensene kan bli alvorlige både for barnas helse og fremtidens miljøbevissthet.
Norske barn vender naturen ryggen i et tempo som bekymrer forskere. Mens halvparten av landets skolebarn lekte i skog og mark ukentlig for ti år siden, har denne andelen krympet til bare tre av ti i dag.
En omfattende studie fra Norsk institutt for naturforskning dokumenterer en tydelig dreining bort fra naturopplevelser og mot innendørsaktiviteter. Forskerne har sammenlignet svar fra tusenvis av norske foreldre i 2013 og 2023, og konklusjonene er entydige: Barnas naturbruk stuper.
Skjermene overtar for skogleken
Vegard Gundersen, hovedforfatter av studien, peker på tydelige samfunnsendringer som forklaring på utviklingen.
– Samfunnet har endret seg, og barns møte med naturen er ikke lenger en like selvsagt del av hverdagen som før. Våre data viser at lek og opphold i naturområder taper terreng til skjermbruk, skolearbeid og organiserte fritidsaktiviteter, forklarer han.
Endringen handler ikke om mangel på tilgjengelige naturområder. De aller fleste norske barn bor fortsatt nær skog, parker eller andre grønne lunger. Problemet ligger andre steder.
Motivasjon forsvinner med travle hverdager
Berit Köhler, som også har bidratt til forskningen, understreker at tilgjengelighet ikke er hovedutfordringen.
– Det handler ikke først og fremst om tilgang til natur. De aller fleste barn i Norge har gode naturområder i nærheten. Problemet er at barna ikke har tid eller motivasjon til å bruke dem, sier hun.
Foreldrene som deltok i undersøkelsen trekker frem flere forklaringer på hvorfor barna bruker mindre tid utendørs. Mangel på lekekamerater, dårlig vær og egen travle hverdag topper listen over hindringer.
Helse og miljøbevissthet på spill
Konsekvensene av redusert naturkontakt strekker seg langt utover selve uteaktiviteten. Kristin Evensen Mathiesen, forskningssjef i NINA, beskriver naturens betydning for både individ og samfunn.
– Å være i naturen gir oss bedre mental og fysisk helse. Naturen reduserer stress, styrker immunforsvaret og øker konsentrasjon og trivsel. Samtidig gir naturen oss viktige økosystemtjenester, som rent vann, frisk luft, pollinering og klimaregulering, forklarer hun.
Når færre barn får disse opplevelsene, svekkes ikke bare deres helse og utvikling. Det kan også påvirke hvordan kommende generasjoner forstår og verdsetter naturens rolle.
Fremtidige miljøkjempere formes i barndommen
Gundersen advarer mot at redusert naturkontakt kan få følger som strekker seg langt inn i fremtiden.
– Når barns naturkontakt svekkes, kan det også svekke forståelsen av naturens verdi og viljen til å ta vare på den, påpeker han.
Forskerne ser ikke løsningen i å bygge flere lekeplasser eller etablere nye uteområder. I stedet må holdninger og hverdagsrutiner endres. Skoler, barnehager og organiserte fritidsaktiviteter kan bli nøkkelaktører ved å gi barna mer tid og rom for fri lek utendørs.
Studien baserer seg på omfattende spørreundersøkelser blant norske foreldre, hvor hver deltaker svarte på spørsmål om sitt eldste barn mellom seks og tolv år. Sammenligningen mellom 2013 og 2023 gir et detaljert bilde av hvordan barnas naturbruk har utviklet seg over det siste tiåret.