Stortingsvalget 8. september blir avgjørende for ulv, bjørn, jerv og gaupe i norsk natur. Mens noen partier vil styrke rovdyrvernet, ønsker andre radikal reduksjon av bestandene og enklere jaktregler.
Her er oversikten du trenger for å forstå hvor de politiske frontene går – og hva din stemme faktisk betyr for de store rovdyrene i Norge. Gjennomgangen er laget av Foreningen Våre Rovdyr, som vi har tatt noen høydepunkter fra. Du må lese saken hos foreningen for å få deres eksakte versjon av dette.
Venstre og Miljøpartiet De Grønne satser på mer vern
Venstre har i flere år vært blant de mest profilerte partiene for styrket rovdyrvern. De vil heve dagens bestandsmål for ulv, gaupe og jerv, avslutte ordningen med de omstridte rovviltnemndene og sikre mer faglig forvaltning. Kunnskap, naturmangfold og internasjonale avtaler skal ligge til grunn, ifølge partiets politikk.
Miljøpartiet De Grønne går enda lenger og vil ha «betydelig større bestander» av alle de store rovdyrene. Partiet ønsker bonusordninger for beiteeiere som lykkes med dyrevelferd og forebygging, samt styrket omstilling der beite blir vanskelig. Både Venstre og MDG vil legge større vekt på forskning fremfor lokale næringshensyn når framtidens rovdyrforvaltning utformes.
Rødgrønne alternativer
Rødt løfter tydelig frem både naturmangfold og sosial rettferdighet i sitt syn på rovdyr. Partiet ser internasjonale avtaler og naturmangfoldloven som førende, ønsker sterke bestander og sier nei til lisensjakt, særlig på ulv i etablerte yngleområder. Rødt vil også ha en ny, mer uavhengig forvaltning og styrket støtte til bønder og reindrifta.
Sosialistisk Venstreparti tar til orde for å øke rovdyrbestandene og stille strengere krav til lisensjakt. Samtidig vil de ha mer støtte til tiltak som forebygger konflikt, men fikk denne våren også gjennomslag for å lempe på nødvergereglene, slik at det nå er enklere å felle rovdyr ved mistanke om fare for beitedyr. SV støtter omstilling i områder der fellesskapet ønsker mer rovdyr og mindre beitedyr.
Høyre og Arbeiderpartiet ønsker balanse
Høyre legger vekt på konfliktreduserende tiltak og lokal styring. Partiet vil beholde dagens lave bestandsmål, støtte lisensjakt, og gi de regionale rovviltnemndene økt makt over beslutninger. Dette gir bønder og lokalsamfunn mer kontroll over rovdyrspørsmålet.
Arbeiderpartiet ønsker å videreføre soneforvaltning – en ordning som deler landet inn i områder for rovdyr og for beitedyr – og sikrer rask erstatning ved tap. Også Ap gir mer myndighet til lokale nemnder og vil effektivisere prosessen rundt felling der enkeltområder opplever store problemer.
Senterpartiet og FrP vil ha langt færre rovdyr
Senterpartiet har lenge vært det mest rovdyrkritiske partiet på Stortinget. De krever kraftig reduksjon av alle store rovdyr, vil svekke eller fjerne ulvesonen, og gi lokalsamfunn full kontroll over forvaltningen. Partiet tar til orde for enklere, raskere jakt, selv i yngleområder – også med bruk av kontroversielle metoder for å ta ut rovdyr.
Fremskrittspartiet er på samme linje. De ønsker betydelig lavere bestander, mer jakt, skuddpremier og vil endre lovverket for å svekke det internasjonale og nasjonale vernet. Menneskers behov skal alltid veie tyngst dersom det er konflikt mellom natur og næringsliv, ifølge FrP.
Kristelig Folkeparti satser på balanse
Kristelig Folkeparti har plassert seg mellom blokkene, og ønsker en forvaltning der både natur og menneskelige hensyn teller. KrF vil beholde nåværende bestandsmål – men vil at de ikke overskrides, og ønsker lokal medvirkning og effektiv forvaltning. Partiet støtter jakt og erstatningsordninger, men vektlegger et verdibasert og noe mykere språk enn sine samarbeidspartnere Sp og Høyre.
Valgets virkelige konsekvenser for norsk natur
Partiene er delt på midten i spørsmålet om ulv, bjørn, jerv og gaupe skal få styrket vern, eller om jakt og redusert bestand skal være hovedregelen. Resultatet etter 8. september kan derfor få avgjørende betydning for både naturmangfold og fremtidig matproduksjon i Norge.
For alle med engasjement for enten husdyr, natur eller rovdyr, gir årets valg en unik anledning til å påvirke hvilken politikk som skal styre forvaltningen av Norges mest kontroversielle dyr. Forskjellene er større enn på mange år – og din stemme kan bli avgjørende for hvordan landet forvalter rovdyrene fremover.