Forskningen drar nå kunstig intelligens inn i overvåkinga av den økologiske tilstanden i Norge.
Forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) har utviklet nye indikatorer for å måle den økologiske tilstanden til naturen. Ved å kombinere etablert overvåking, fjernmåling, kunstig intelligens og maskinlæring, kan forskerne få en bedre forståelse av helsetilstanden til flere økosystemer.
Fra hav til våtmark
Tidligere har den økologiske tilstanden blitt vurdert i hav, Arktis, fjell og skog. Nå har NINA, i samarbeid med andre partnere og på oppdrag fra Miljødirektoratet, undersøkt mulighetene for å utvikle indikatorer for våtmark, semi-naturlig mark og naturlig åpne områder under skoggrensa.
– Vi har sett på mulighetene for å bruke etablert overvåking, fjernmåling kombinert med kunstig intelligens og maskinlæring, forteller Signe Nybø, som har ledet prosjektet.
Nyttige indikatorer
Forskerne har utarbeidet et nasjonalt myrkart, prøvd ut metoder for beregning av karbonlager i myrjord, ferdigstilt kart over inngrep fra infrastruktur i 2002, 2012, 2022, utviklet metoder for å måle effekter av nedbør og temperatur på vegetasjon, og utviklet en rekke andre indikatorer.
– Vi har også sett på behov for bedre kunnskapsgrunnlag for naturlig åpne økosystemer under skoggrensa som er biologisk viktige områder i en rekke økosystemtjenester til samfunnet vårt, sier Nybø.
Rapportering til EU
Tilstandsregnskap er et element i naturregnskapet. Norge forventes å skulle rapportere på dette til EU i 2026. NINA har, med innspill fra NIBIO og NIVA, vurdert hvordan tilstandsindikatorer som samles inn gjennom arbeidet med vannforskriften og fagsystem for økologisk tilstand, kan inngå i denne rapporteringen.
NINA har publisert flere rapporter om utvikling av indikatorer, som er tilgjengelige fra 15. desember.
