WWF Verdens naturfond ønsker å forbedre Norges verstingrykte innen plastforsøpling i Europa. Nå inngår det et nytt nettverk med en rekke aktører for å forsøke å komme problemet til livs.
Mer en 60 kommuner har deltatt på en digital lansering av «plastsmart» nettverket. Dette kom i stand etter et initiativ fra WWF. Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) var også med. Samarbeidspartnere er Oslo, Tromsø og Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs og Deloitte AS.
– Norske byer og kommuner spiller en viktig rolle i kampen mot plastavfall på avveie. Gjennom dette nettverket håper jeg at flere byer og kommuner kan lære mer og dele erfaringer om plastforsøpling, gjenvinning og innkjøp av plastsmarte løsninger, sier statsråden i forbindelse med lanseringen.
WWF mener at Norge for å nå målet om gjenvinning av halvparten av all plastemballasje innen 2025, må samle inn langt mer enn i dag. En av hovedutfordringene er at det er stor variasjon av metoder, kostnader og volum knyttet til arbeidet omkring i landet. Det er derfor helt avgjørende at alle byer og kommuner blir med på laget og jobber sammen, sier generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond.
– Jeg gleder meg virkelig til at dette initiativet kommer skikkelig i gang. Sammen med partnere og alle landets kommuner, skal vi samle de beste løsningene og kunnskapen vi trenger for å løse plastproblemet i Norge. Jeg håper alle blir med, sier Andaur.
I en pressemelding opplyser hun at plastforurensing er et av verdens raskest økende miljøproblem og truer både livet i havet og vår egen helse. Norge henger imidlertid langt etter i kampen mot forsøplingen, går det fram, og dårlig an på Europa-statistikken.
Hvert år havner over 8.400 tonn plast utenfor resirkulerings- og avfallssystemet her til lands. Dette tilsvarer nærmere to kilo per person, noe som er seks ganger høyere enn for eksempel i Sverige og Danmark. For å redusere dette tallet må landet bli plastsmarte, ifølge WWF. Det vil si at det brukes plast kun det er helt nødvendig og skaper størst nytte, samt at den kan brukes om igjen i stedet for å kastes.
Tromsø er med
– Tromsø kommune er svært fornøyd med å være en del av dette nye initiativet. Vi ser frem til å bidra og bli inspirert av andre deltakere. I en travel hverdag er det viktig og nyttig å være en del av et slikt nettverk med samme mål, men kanskje ulike tanker om løsninger, sier klima- og miljørådgiver Bo Eide i Tromsø kommune.
Slik skal de jobbe
Gjennom initiativet forplikter byene og kommune seg blant annet til å redusere bruken av unødvendig engangsplast, utvikle handlingsplaner mot forsøplingen og sørge for at så mye plast som mulig inngår i en bærekraftig sirkulærøkonomi.
Nettverket vil få tilgang på innsikt, kunnskap og erfaringer fra det globale initiativet Plastic Smart Cities som ble lansert i 2018, og som Oslo kommune allerede er en del av. Å samle aktører fra ulike deler av avfallsbransjen og andre fagområder gir norske kommuner en unik mulighet til å få relevant kunnskap samlet på ett sted.
– Nettverket kan bidra på flere områder. Både til økt kunnskap om plast-strømmene i Norge og til en bedre forståelse av avfallsbransjens rolle. Dette er viktig for å få til tiltak som bidrar til å løse plastkrisen, sier Daniel Lindvåg, næringspolitisk rådgiver i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs i den samme pressemeldinga.
At over 60 store og små kommuner stilte på lanseringen viser tydelig at det både er vilje og evne over hele landet til å bidra i kampen.
– Det eksisterer allerede mange gode planer og løsninger der ute. Nå gjenstår det å sørge for den gode nettverkseffekten der vi skaper viktige rollemodeller og deler de beste løsningene. Da kan vi sammen løse plastutfordringene, sier generalsekretær Karoline Andaur.