En finsk-russisk hannulv som nylig ble fanget og merket av Statens Naturoppsyn, har valgt å bli i Rendalen, utenfor den norske ulvesonen.
Dette har utløst bekymring hos Miljødirektoratet, som nå vurderer å flytte dyret for å bevare genetisk mangfold og forebygge innavl i den skandinaviske ulvestammen.
– Vi vurderer at risikoen for at ulven vil etablere seg i områdene er økende for hver dag som går, skriver Miljødirektoratet i informasjonsbrev som er sendt til blant annet Elverum kommune, ifølge Østlendingen.
I desember ble en finsk-russisk hannulv fanget og merket av Statens Naturoppsyn i håp om at den ville bidra med nye gener til den svensk-norske ulvepopulasjonen.
Siden den gang har ulvens bevegelser blitt nøye overvåket via GPS-signaler, men til Miljødirektoratets overraskelse har ulven valgt å bli i Rendalen, et område utenfor den definerte ulvesonen i Norge.
Betydning for genetikken
Denne ulven er av stor betydning for genetisk mangfold i den skandinaviske ulvestammen, som har vært preget av innavl. Genetisk variasjon er kritisk for en sunn og levedyktig ulvepopulasjon, og tilførsel av nye gener kan bidra til å styrke bestandens genetiske helse.
Miljødirektoratet står nå overfor et dilemma: Skal ulven få bli i Rendalen, eller skal den flyttes til ulvesonen for å sikre at den genetiske verdien den representerer, blir bevart innenfor de områdene hvor ulv er tillatt i Norge?
Direktoratet har uttrykt at en etablering av ulven utenfor ulvesonen ikke er forenelig med en tydelig soneforvaltning, og frykter at ulvens nærvær kan føre til konflikter med lokale interesser.
Hvem får viljen sin?
Flytteforsøket, som er planlagt å iverksettes så snart som mulig, er ikke uten kontrovers. Det har vekket reaksjoner blant lokalbefolkningen, som er direkte berørt av ulvens tilstedeværelse. Dette inkluderer bønder som er bekymret for sine husdyr, og jegere som ser på ulven som en konkurrent i viltforvaltningen.
Denne saken reiser viktige spørsmål om hvordan vi best forvalter våre rovdyr, balanserer behovet for genetisk mangfold med lokale hensyn, og håndterer de juridiske og etiske aspektene ved å flytte på truede arter. Det er en historie som fortsetter å utvikle seg, og som vil bli fulgt nøye av både miljøvernere og de som bor i områdene hvor ulven ferdes
Miljødirektoratets beslutning og handlinger får betydning for fremtiden til denne genetisk verdifulle ulven. Det vil også fortelle noe om hvordan Norge forvalter sin ulvebestand.
