En nylig undersøkelse viser at 70 prosent av Norges befolkning er villige til å betale en tusenlapp for å bevare det åpne jordbrukslandskapet.
70 prosent av Norges befolkning er positive til at det legges mer vekt på virkemidler som støtter landskapsestetikk, naturmangfold og kulturarv. Dette kommer frem i prosjektet «Kulturarv, naturmangfold og andre naturgoder i jordbrukslandskapet», som er ledet av Menon Economics i samarbeid med Nibio, Niku og SSB, og finansiert av Landbruksdirektoratet.
Prosjektet har kartlagt hva det faktisk er verdt for innbyggerne å holde landskapet åpent og bevare biologisk mangfold og kulturminner. Resultatene viser at nordmenn er positive til å betale for å beholde jordbrukslandskapet.
Stor betalingsvilje
Undersøkelsen tar stilling til tre scenarier med ulik grad av tiltak; I. Kun landskapsestetikk (åpent landskap), II. Landskapsestetikk og naturmangfold og III. Landskapsestetikk, naturmangfold og kulturarv. De ble spurt hva de var villig til å betale for disse.
Svarene indikerer relativt stor betalingsvilje for å unngå gjengroing av jordbruksarealer og tap av disse verdiene. Anslagsvis 3,2 mrd kroner per år i 10 år for tiltaksscenario I., 4,8 mrd kroner per år i 10 år for tiltaksscenario II., og 6,3 mrd kroner per år i 10 år for tiltaksscenario III. Dette tilsvarer rundt kr 700-1400 kroner per år per voksen person, og reflekterer hvordan folk vurderer nytten av de ulike tiltaksscenariene.
Usikre tall
Selv om slike tall er usikre, viser det at natur- og kulturgoder potensielt har stor velferdsmessig betydning og at dette kan legges mer vekt på i utforming av virkemidler overfor jordbrukssektoren, skriver direktoratet.
Mer enn 50 prosent av de spurte pleier å gå tur på en (tidligere) gårdsvei eller på en sti gjennom innmark. Basert på hvor ofte folk oppgir i undersøkelsen at de bruker jordbruksarealer til fritidsaktiviteter, beregner rapporten også at verdien av slike aktiviteter for samfunnet trolig er flere milliarder kroner per år.
Slik var undersøkelsen
Undersøkelsen er gjennomført av Norstat i april 2023. Respondentene ble spurt hva de er villig til å betale og har råd til å betale for tiltak som bevarer dette landskapet. Kostnader ved tiltak skal da dekkes av en øremerket skatt per år.
Hovedmålet med prosjektet har vært å gi en overordnet oversikt og analyse av særlig naturmangfold og kulturarv fra jordbruksarealene, men også andre natur- og kulturgoder. I tillegg til å gi et grovt anslag på den samfunnsøkonomiske betydningen for folks velferd ved produksjon av disse fellesgodene – og hva kan de bety for virkemiddelutformingen.
Gror igjen
Omtrent 8500 kvadratkilometer av tidligere beitet areal over hele landet har de siste tiårene grodd til med skog. Cirka 1350 kvadratkilometer er i ferd med å gro igjen. Til sammenligning er totalt jordbruksareal som i dag enten dyrkes eller beites i Norge i overkant av 10 millioner dekar (rundt 3 prosent av Norges samlede areal).
Gjengroing og nedleggelse av gårdsbruk påvirker landskapet, ettersom kulturminner og kulturarv (f.eks gamle driftsbygninger og stier) kan gå tapt. I tillegg reduserer gjengroing det biologiske mangfoldet, ifølge direktoratet. Arealene som risikerer å gro igjen er spredt over hele landet og mye av det er utmark. Uten tiltak vil vi få vi endringer i både landskapsestetikk (innhold og utseende), biologisk mangfold (dyre- og plantearter som trives), og hvordan kulturarven ivaretas (f.eks steingjerder og stabbur, aktiv bruk av setre), heter det.