Undersjøiske ras av gruveavfall utgjør en truende fare for Førdefjorden, ifølge vitnesbyrd fra Terje van der Meeren, seniorforsker ved Havforskningsinstituttet, under den pågående rettssaken om Fjordsøksmålet i Oslo tingrett.
Van der Meeren hevdet at ras i sjødeponier, fylt med gruveavfall, kunne føre til utstrømning av partikler som potensielt kunne skade økosystemet i Førdefjorden, selv langt fra det planlagte deponiet til Nordic Mining. Spesielt ble bekymringen rettet mot turbiditetsstrømmer og ras i retning av terskelen ved Hegreneset, omtrent fire kilometer fra sjødeponiet.
Rettssaken, som har pågått siden 18. september, involverer Naturvernforbundet og Natur og ungdom som har saksøkt staten for tillatelsen til å dumpe opptil 170 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden. Mens staten har argumentert for at det er liten sannsynlighet for skade på livet i fjorden utenfor deponiet, har miljøorganisasjonene støttet seg til forskning som indikerer det motsatte.
Tidligere observasjoner bekrefter risiko
Van der Meeren delte også tidligere observasjoner av ras i sjødeponier, spesielt i Ranfjorden og Bøkfjorden. I Bøkfjorden ble det funnet spredning av finmalte partikler opptil 2,8 kilometer fra utslippet, mens i Ranfjorden var spredningen enda mer omfattende, med forstyrrelse av bunnfaunaen hele 19 kilometer fra Rana Grubers sjødeponi. Disse funnene har blitt knyttet til sjødeponiet og økte utslipp.
Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, uttrykte bekymring for Førdefjorden som en av Norges reneste og mest artsrike fjorder. Han håper at en seier i Fjordsøksmålet vil bidra til å beskytte andre fjorder og sjøområder i landet mot forurensing.
Potensielle konsekvenser
Havforskningsinstituttet påpeker også at mineralpartikler fra gruveutslippene kan feste seg på fiskeegg, som for torsk og hyse, og gjøre dem tyngre, med potensielle konsekvenser for overlevelsen av disse artene. Plankton, inkludert hoppekreps, kan også innta mineralpartikler, noe som kan påvirke yngel og fisk som er avhengige av dem som føde. Den fulle effekten av dette er ennå usikker, men bekymringen blant havforskere er reell.
Havforskningsinstituttet har lenge advart mot gruvedumping i Førdefjorden og hevder at dette ikke er en bærekraftig måte å bruke fjorden på.
Langsiktig skade
En annen bekymring som ble fremhevet under rettssaken er den langsiktige skaden på det naturlige økosystemet i fjorden. Van der Meeren påpekte at det vil ta svært lang tid før fjorden kan gjenopprette sitt naturlige økosystem etter at deponeringen av gruveavfall er avsluttet. Dette betyr at etableringen av et «naturlig» marint liv, upåvirket av gruveavfallet, vil være en svært tidkrevende prosess.
Han viste til en studie fra 2004 som indikerte at det tok over 2000 år å danne en halv meter med naturlig sediment i bunnen av fjorden. Basert på denne hastigheten, kan det ta opptil 430 år for at 10 centimeter med nytt sediment skal dannes.
Den pågående rettssaken fortsetter å kaste lys over de potensielle miljøkonsekvensene av gruvedumping i Førdefjorden, og den vil ha betydning for fremtidige beslutninger angående lignende aktiviteter i norske fjorder og sjøområder.