Smarte løsninger med alarm, SMS, MMS og telefon er koblet til fellene som fanger inn villsvin til NINAs forskning.
I kampen for å forstå og forvalte villsvinbestanden i Norge, tar forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) i bruk avansert teknologi. Med fangstbåser utstyrt med SMS-varsling og GPS-merking, tar de et stort skritt fremover i overvåkningen av disse intelligente dyrene.
Det innovative prosjektet kan gi verdifull innsikt i villsvinenes adferd og påvirkning på norsk natur. Det går fram av en metodebeskrivelse NINA har levert Mattsilsynet i forbindelse med deres feltforsøk på norske villsvin. For å kunne fange villsvin på en human og effektiv måte, har forskere utviklet et system med fangstbåser. Disse båsene, som måler tre ganger tre meter, plasseres på nøye utvalgte områder hvor det er registrert hyppige observasjoner av villsvin.
Lokker dyrene
For å lokke dyrene inn i båsene, benyttes åte og tjære som lokkemidler. Når villsvinene har blitt komfortable med å oppsøke disse båsene, aktiveres en fangstmekanisme som forsiktig lukker inngangen bak dem. En alarm koblet til mekanismen sender umiddelbart en SMS til forskerne, som kan rykke ut for å håndtere situasjonen.
Overvåkning og sikkerhet
For å sikre dyrenes velferd, blir fangstmekanismen kun aktivert under gunstige værforhold. Dette er for å unngå at dyrene utsettes for ekstreme temperaturer eller værforhold som kan føre til stress eller helseproblemer. Forskerne er alltid i beredskap og kan nå fangstbåsen innen fire timer for å sikre at dyrene blir håndtert raskt og forsvarlig.
Bruk av GPS-merking
Etter en vellykket fangst, blir villsvinene utstyrt med GPS-halsbånd. Disse halsbåndene, som er justert for å passe komfortabelt rundt dyrenes hals, gir forskerne mulighet til å spore villsvinenes bevegelser i sanntid. Dette gir dem en unik innsikt i dyrenes vandringsmønstre og habitatbruk. I tillegg til GPS-merking, blir det også tatt biologiske prøver som blod og avføring for å studere dyrenes diett og helse.
Risikovurdering og dyrevelferd
Prosjektet følger nøye med på risikovurderinger og dyrevelferd. Fangstmetodene er utformet for å være så lite inngripende som mulig, og immobiliseringsteknikkene som brukes for å håndtere dyrene er utviklet for å minimere smerte og stress. Medikamentell immobilisering sikrer trygge forhold for både dyrene og personellet som utfører merkingen.
– Fangstmetodene skal være effektive og ikke medføre unødvendige tidsperioder med jaging eller innfanging. Metodikken sammenfaller med denne vurderingen, da vi ikke benytter av oss av jaging eller stressende fangenskap, men fanger de i bås de frivillig går inn i, eller darter dem på åteplass, opplyser forskernne.
Bedøvelse og sikkerhet
Bedøvelsen villsvinene får under behandlingen, skal ikke medføre unødig smerte eller stress. De benytter standard metode som for hjortevilt, og som også er godt utprøvd for villsvin i andre land. Bedøvelse brukes når det er hensiktsmessig og trygt. På grunn av villsvinets størrelse, er det hensiktsmessig å bruke medikamentell immobilisering for å sikre trygge forhold både for dyrene og personell under merking.
Medikamentell immobilisering og innsovning vil også redusere frykt hos dyret under håndteringen. Immobiliseringen følger standard prosedyre som sikrer trygg bruk, heter det. Bedøvelse skal kun utføres av kompetent personell, og prosjektgruppe har mange representanter som har flere tiårs erfaring med fangst og merking av store pattedyr, som følger samme protokoll.
Forskerne har også hatt opplæring med villsvin i Sverige. Etter bedøvlse skal dyrene overvåkes inntil adferden er normal, noe som er standars prosedyre.
