Mattilsynet mottok rekordmange bekymringsmeldinger om dyrevelferd i 2023, og antallet politianmeldelser økte drastisk. Hva betyr dette for dyrevelferden i Norge?
Mattilsynet gjennomførte tilsyn med dyrevelferden i 1.975 dyrehold i 2023, en økning på nesten fire prosent fra året før. Av disse ble det funnet brudd på regelverket i litt over halvparten av tilfellene, en økning på tre prosentpoeng fra 2022. Selv om andelen svært alvorlige brudd var lav, er det bekymringsfullt at så mange dyrehold ikke oppfyller kravene til dyrevelferd.
Antallet regelverksbrudd må sees i sammenheng med at Mattilsynet fokuserer på dyrehold med størst risiko for dårlig dyrevelferd. Dette betyr at tallene ikke nødvendigvis er representative for alle norske dyrehold.
Risikobasert innsats
– Vi ønsker å utnytte ressursene best mulig ved å spisse innsatsen og i hovedsak føre mest tilsyn der risikoen for dårlig dyrevelferd er størst. Antallet fysiske tilsyn har gått ned de siste årene, fordi vi ønsker å følge opp flere av de alvorlige sakene, og fange dem opp så tidlig som mulig, sier Ingunn Midttun Godal, administrerende direktør i Mattilsynet.
Mattilsynet vurderer dyrevelferden for alle produksjonsdyr som leveres til slakt, og bruker nye digitale verktøy for å få bedre innsikt i de ulike næringene.
Rekordmange bekymringsmeldinger og politianmeldelser
I 2023 mottok Mattilsynet 13 253 bekymringsmeldinger om dyrevelferd, en økning på ca. 19 prosent fra 2022 og ca. 10 prosent fra 2021. Dette er det høyeste antallet bekymringsmeldinger noensinne.
– Økningen vitner om et sterkt engasjement i samfunnet for dyrs velferd, sier Godal.
Mattilsynet leverte i fjor 66 anmeldelser om dårlig dyrevelferd til politiet, 22 flere enn året før. En ny rutine for håndtering av dyrevelferdskriminalitet har bidratt til raskere og bedre samhandling i politianmeldte saker.
For mange oppdrettsfisk skades og dør
Oppdrettslaksen er Norges mest tallrike produksjonsdyr. I 2023 ble det satt ut 307 millioner fisk i rundt 700 oppdrettsanlegg langs kysten og i fjordene. Fisk er omfattet av dyrevelferdsloven, som sier at dyr ikke skal utsettes for fare eller unødige påkjenninger og belastninger.
I 2023 døde ca. 63 millioner oppdrettslaks i sjøfasen (16,7 prosent), det høyeste som er registrert. Årsaken til dårlig velferd og høy dødelighet er først og fremst infeksjonssykdommer og håndtering ved lakselusbehandling.
– Oppdrettsnæringen må endre driften fra behandling til forebygging, og utvikle teknologi og metoder som bedre ivaretar fisken. Det er store geografiske forskjeller i dødelighet, og det er forskjell mellom enkeltaktører i samme produksjonsområde, sier Godal.
Bruk av rensefisk går ned
Rensefisk, som rognkjeks og ulike leppefiskarter, brukes for å redusere antall lakselus i laksemerdene. Disse fiskene blir utsatt for store velferdsmessige utfordringer på grunn av sykdom og avlusing av laksen.
Hold av rensefisk er det tredje største dyreholdet i Norge, etter oppdrettslaks og kylling. Dødelighetsdata for rensefisk er mangelfulle, men tidligere rapporter tyder på at nærmest all rensefisk dør i løpet av produksjonssyklusen.
Bruken av rensefisk har gått ned de siste årene; fra 61 millioner i 2019 til under 34 millioner i 2023. Stadig flere oppdrettere slutter å bruke rensefisk siden de ikke klarer å ivareta helsen og velferden, og fordi effekten er lav.
