Hvordan vi hogger skog har stor betydning for karbonfangst, biologisk mangfold, vannkvalitet og skogens produktivitet.
Dette kommer frem i en ny rapport fra NIBIO, NINA og NIVA, som peker på betydelige miljøgevinster ved å endre hogstmetoder i Norge.
Hogstform er en sentral del av hvordan vi driver skogen, og valg av hogstform har betydning for både klima, miljø og skognæring, opplyser skogforsker Aksel Granhus ved NIBIO på Ås. Sammen med kollegaer har han undersøkt alternative hogstformer til flatehogst, og funnene peker mot en økende interesse for lukket hogst i norsk skogbruk.
Lukket hogst betyr at man bare tar ut en del av trærne, slik at det etter hvert hogstinngrep står igjen trær, forklarer Granhus. Dette kan øke karbonlagringen og forbedre biodiversiteten sammenlignet med tradisjonell flatehogst.
Potensial for økt karbonfangst
Forskernes arbeid viser at lukkede hogster kan øke karbonopptaket betydelig. Modellsimuleringer og beregninger tyder på at en overgang til lukkede hogster kan føre til et meropptak på nærmere 32 millioner tonn CO2 frem mot år 2100. Dette tilsvarer et ekstra årlig opptak på 400000 tonn CO2, en betydelig mengde i forhold til Norges samlede klimagassutslipp, hevder forskerne.
Betydning for biodiversitet
Lukkede hogster har også potensial til å forbedre forholdene for biodiversitet. Forskerne har funnet at slike hogstmetoder kan være spesielt gunstige for mykorrhizasopper og andre skyggeavhengige arter. Samtidig kan de redusere negative effekter på vannkvaliteten som ofte sees ved flatehogst, hvor fjerning av biomasse og bruk av tunge maskiner kan føre til økt vannføring og næringslekkasje.
Utfordringer og muligheter
Til tross for de positive sidene ved lukkede hogster, påpeker Granhus at det vil kreve hyppigere inngrep og mer infrastruktur, som kan være utfordrende å kombinere med dagens avvirkningskvantum. Videre vil en økning i lukkede hogster kreve ny kunnskap og utvikling av bedre verktøy for å håndtere de komplekse dynamikkene i skogøkosystemene.
NIBIO-rapporten markerer et viktig skritt i forståelsen av hvordan endrede hogstmetoder kan påvirke både skogbruk og miljø i Norge, og understreker behovet for videre forskning og tverrfaglig samarbeid for å realisere potensialet i lukkede hogster.