Et prosjekt som omfatter kunstig intelligens skal avdekke Norges skjulte våtmarker.
Kartverket har i samarbeid med NIBIO, NINA, Norsk regnesentral og Miljødirektoratet igangsatt et banebrytende prosjekt for å kartlegge norske våtmarksområder ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og satellittbilder. Forskningsrådet har bevilget sju millioner kroner til prosjektet, med ytterligere tre millioner fra Miljødirektoratet, går det fram av en pressemelding fra etatene.
Våtmarkenes vitale rolle
Våtmarker er essensielle for både klima og biologisk mangfold i Norge, og er hjem for omtrent 15 prosent av landets truede arter. De binder også over 300 prosent mer karbon enn skog- og jordbruksarealer til sammen. Carl William Lund, overingeniør i Kartverkets forsknings- og utviklingsavdeling, påpeker at det er en mangel på kunnskap om våtmarkenes plassering, spesielt over tregrensen. Prosjektet «Landsdekkende våtmarksdatasett» har som mål å fokusere på denne kunnskapsmangelen.
Samarbeid for bedre kartlegging
Prosjektet vil benytte KI for å analysere satellittbilder og andre datakilder for å forbedre det offentlige kartgrunnlaget for våtmark. Dette vil gi planmyndigheter bedre forutsetninger for å forvalte disse økosystemene på en bærekraftig måte.
KI som læringsverktøy
Vegar Bakkestuen, seniorforsker i NINA, uttrykker entusiasme over at hans KI-genererte metode skal videreutvikles for offentlig sektor. Kunstig intelligens vil bli trent med data fra satellittene Sentinel-2A og Sentinel-2B, samt offentlige kart og registre, for å bestemme sannsynligheten for våtmark på ulike steder. NIBIO spiller en sentral rolle i å kontrollere modellens nøyaktighet.
Våtmark under press
Til tross for våtmarkenes betydning, er det estimert at tusenvis av kvadratkilometer har blitt forringet eller ødelagt på grunn av arealbruksendringer. Miljødirektoratet har foreslått å frede all myr i Norge for å beskytte disse områdene, og et forbedret kartgrunnlag vil være avgjørende for å gjennomføre og kontrollere et slikt forbud.
– I vårt forslag vil det kun være mulig å gi tillatelse til bygging i myr hvis tiltaket er helt nødvendig av hensyn til vesentlige samfunnsinteresser, sier miljødirektør Ellen Hambro i en uttalelse.
