Norsk natur er under angrep, og det er på tide med politisk handling, ifølge Anders Skrede, politisk rådgiver i Naturviterne.
I et innlegg på alltinget.no viser han til at nye E18 på Sørlandet har ført til flere betydelige naturinngrep de siste årene. Norsk natur blir gradvis bygget ned, og det er ingen som har full oversikt over omfanget. Ifølge politisk rådgiver Anders Skrede i Naturviterne, er det nå på høy tid med politisk handlekraft.
Han viser til NRK omfattende dokumentasjon av nedbyggingen av norsk natur. Ved hjelp av kunstig intelligens og Norsk institutt for naturforskning (NINA), har satellittbilder blitt analysert for å kartlegge endringer fra ubebygd natur til bebyggelse fra 2017 til 2022. Resultatene er sjokkerende:– 44.000 inngrep på kun fem år.
– 79 kvadratmeter forsvinner i minuttet, skriver han. Det er viktig å merke seg at de faktiske inngrepene kan være enda større. NRK understreker at de «bare har beregnet hvor ofte den kunstige intelligensen tar feil når den sier at noe er bebygd, ikke hvor ofte den overser noe. Det betyr at tallene våre er minimumstall, og at den reelle nedbyggingen er større»
Naturtap uten overordnet plan
Naturen forsvinner i et uovertruffen tempo, og det finnes ingen overordnet plan. Arealpolitikken er i dag utformet slik at hver enkelt kommune tar sine egne beslutninger, uten å ta hensyn til helheten eller sumkonsekvenser.
– Det naturen trenger, er politisk handlekraft, sier Skrede. Dette er ikke første gang man forsøker å belyse omfanget av arealinngrep. Tidligere har NRK prøvd å finne ut hvor mye areal som forsvinner til hyttebygging. Ingen har en total oversikt, men NRKs beregninger antydet at planene for fremtidig hyttebygging tilsvarer et område på størrelse med Mjøsa. 327.850 dekar.
NINA fulgte opp NRKs arbeid, og kom frem til et enda større tall: Fire ganger størrelsen av Mjøsa.
Politisk handlekraft nødvendig
Det er ikke nødvendig å vente på et naturregnskap før vi bremser dagens nedbygging, mener Skrede. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen har uttalt at han «tror folk i kommunene er opptatt av å ta vare på sin egen natur. Hovedutfordringen er at de ikke har god nok oversikt». Han setter først og fremst sin lit til et nytt naturregnskap.
– Det naturen trenger, er politisk handlekraft, understreker Skrede.
