En delegasjon fra Aremark kommune har vært på besøk i Klima- og miljødepartementet, og mener departementet stiller seg positiv til å skyte ulv innenfor rovdyrgjerdene i kommunen.
Delegasjonen besto av ordfører Håkon Tolsby og fire andre: Leder Eivind Eide Reime i Aremark bondelag, sauebøndene Nils Håkon Sandtorp og Ole Svendsby. I tillegg også Egil Kortnes, som har erfaring med bruk av vokterhund.
Ifølge avisen HA ber Aremark kommune om å få skyte ulv som er innenfor gjerdene som er satt opp for å hindre ulven å komme nær husdyr i området. Kommunen har i en tidligere henvendelse til departementet opplyst at det i prinsippet er umulig å få til dette i dag.
Møtte Senterpartiet
Delegasjonen fra Aremark fikk møte statssekretærene Wenche Westberg og Kjersti Bjørnstad, begge fra Senterpartiet. De har sitt virke henholdsvis i Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet.
– Det er utfordrende å leve med ulv i ulvesonen både for beitenæringa og innbyggere. Natt til 13. mai opplevde Aremark et angrep fra ulv mot et en besetning av sau. Sauene var innenfor et såkalt rovdyravvisende gjerde og til sammen ble 39 dyr drept. Statens naturoppsyn har bekreftet at det var et ulveangrep. Dette er en stor påkjenning for bonden, for næringa og for hele bygda. Det handler om folks trygghet og livskvalitet, og det handler om muligheten for å drive næring, opplyser delegasjonen ifølge avisen.
Mener de ble hørt
Avisen har spurt delegatene om de ble hørt?
– Vi ble hørt. Forslagene fra Aremark ble møtt med positive tilbakemeldinger, og at man også fra statlig hold ønsker å finne gode løsninger på de utfordringene vi har i ulvesonen. I Aremark har vi store forventninger til at det kommer nye avbøtende tiltak, sier ordføreren til avisen.
Kommunen er bekymret for økende antall ulveangrep, særlig innenfor områder med rovdyravvisende gjerder. Lokale innbyggere og bønder frykter at flere angrep vil føre til at husdyrproduksjon i kultur- og utmarksbeiter blir uholdbar.
Selv om aremarkingene erkjenner at kommunen ligger innenfor ulvesonen, etterlyser de en mer balansert forvaltning. De mener blant annet at ulvesonen ikke må bli et ulvereservat.
Dersom storsamfunnet ønsker ulv i Aremark, må det også være villige til å ta kostnadene ved dette.
Dette er forslagene
Delegasjonen har framsatt disse argumentene, slik avisen HA har lister dem opp:
- Det må åpnes for å ta ut ulv som påfører skader på beitedyr innenfor rovdyravvisende gjerder. I dag er dette i prinsippet umulig selv om sannsynligheten for gjentakelse er stor. Formannskapet mener at skadefelling av ulv er god forvaltning.
- Staten må dekke alle kostnader knyttet til oppsetting av rovdyravvisende gjerder. Slike gjerder har vist seg å ha effekt, men mange bønder kvier seg for å sette opp slike gjerder når de ikke får dekket alle kostnader. Dette er en ulempe som pålegges dem som har beitedyr. Dessuten påvirker dette lønnsomheten i næringa.
- Staten må dekke alle kostnader ved årlig vedlikehold og kontroll av rovdyravvisende gjerder. Dette er en stor jobb, og det bør utføres av en uavhengig tredjeperson.
- Det må komme midler til ytterligere utprøving som omfatter bruk av vokterhund på inngjerdet kultur- og innmarksbeite.
- Et ulverevir er til ulempe for alle innbyggere i kommunen. Kommuner med ulverevir fikk tidligere en årlig kompensasjon til konfliktdempende tiltak. En slik ordning bør gjeninnføres straks.
