Økt støtte til Dyrebeskyttelsen Norge mottas med glede, men nå etterlyser de sterkere satsing på Mattilsynet for å sikre dyrevelferd.
Dyrebeskyttelsen Norge ser en oppgang i statsstøtten for første gang på lenge. Forslaget til statsbudsjett for 2024 inkluderer en økning på over 37 prosent i støtte til organisasjonen, noe som forventes å spille en viktig rolle i deres informasjonsarbeid. Men mens denne økningen er positiv, har organisasjonen også uttrykt bekymring for manglende støtte til praktisk dyrevelferdsarbeid.
Mattilsynet: en svekket instans i dyrevelferd
Samtidig som Dyrebeskyttelsen Norge ser en økning i støtte, tegner det seg et mørkere bilde for Mattilsynet. Bekymringene rundt mangelfull forvaltning av dyrevelferdsloven øker, da en underfinansiert instans kan føre til at kritiske saker ikke blir tilstrekkelig fulgt opp.
Et rop for helhetlig dyrevelferd
Dyrebeskyttelsen Norge hjalp i fjor 5603 dyr i nød, med en prislapp på nesten 30 millioner kroner. Organisasjonen etterlyser nå en mer helhetlig tilnærming til dyrevelferd, inkludert sterkere satsing på Mattilsynet og muligheten for statsstøtte til praktisk dyrevelferdsarbeid.
– Enten må Mattilsynet få mer ressurser til sine forvaltningsoppgaver eller så må Landbruksministeren sende instruks om at forvaltningspraksisen skal endres, sier daglig leder Åshild Roaldset i Dyrebeskyttelsen Norge.
Tid for handling
Som et ytterligere tiltak for å forbedre dyrevelferden i landet, foreslår Roaldset obligatorisk ID-merking av katter, et tiltak som allerede er innført i land som Storbritannia og Sverige. Hun påpeker at dette ikke vil påføre staten noen kostnader, men vil være til stor hjelp for dyrevelferden og de som jobber med den.