Veterinærinstituttet har i samarbeid med Universitetet i Oslo og Norsk institutt for naturforskning utviklet et verktøy som kan beregne hvor mange rein som må skytes for å beregne sannsynligheten for at det ikke er skrantesmitte i villreinflokkene.
Veterinærinstituttet skriver på egne hjemmesider at de lenge har arbeidet med å utvikle beregningsmodeller som brukes i arbeidet med å undersøke smittestatus i villreinflokkene på Hardangervidda og i sone to i Nordfjella.
Hvor mange må dø
– Hvor mange dyr er det nødvendig å felle for å oppdage smitte, og hvordan unngår en overbeskatning? Modelleringen bidrar til å optimalisere uttak av dyr i dette arbeidet, skriver NINA.
Viltbiologene med Atle Mysterud i spissen introduserte ideen om å ta ut en høyere andel av bukk som er eldre enn 2,5 år. Dette er basert på kunnskap om at det er rundt tre ganger så stor sjanse for å finne smitte i voksne bukker enn i simler og at reinsdyr er en sterkt polygam art, der hver bukk kan parre seg med mange simler. Det er derfor mulig å ha et veldig skjevt kjønnsforhold i stammen, uten at det går utover hvor mange simler som får kalv.
I den nye artikkelen i Nature Communications vises det at ved å ta ut en høyere andel av bukk som er eldre enn 2,5 år, kan tiden som trengs for å dokumentere fravær av smitte reduseres med flere år sammenlignet med jaktuttak der den demografiske sammensetningen opprettholdes mer lik som for tidligere år.
Skrantesyke
– Modelleringsverktøyet er allerede i bruk når vi forskere samarbeider med forvaltningen for å beregne hva som trengs av prøver fra Hardangervidda og Nordfjella sone 2 fra år til år i arbeidet med å sannsynliggjøre fravær av skrantesyke, forteller Hildegunn Viljugrein som er en av hovedforfatterne fra Veterinærinstituttet.
Redaktøren i Nature Communication sier i en kommentar til forskningen de har gjengitt, at det er «sjeldent at resultatene fra matematiske sannsynlighetsmodeller brukes til å veilede forvaltningspolitikken i utarbeidelse av bekjempelsesstrategi for sykdom hos ville dyr. Forfatterne har utviklet et proaktivt overvåkningsprogram gjennom jakt som forkorter tiden som kreves for å stadfeste frihet fra skrantesjuke på bestandsnivå hos villrein.»
