Perlesnormaneten, en kolonimanet som kan bli opptil 30 meter lang, har blitt observert i økende antall langs norskekysten, spesielt på Vestlandet.

Denne maneten er ikke farlig for mennesker, men kan være skadelig for fisk, spesielt oppdrettsfisk. Perlesnormaneten består av mange mindre individer, noen av disse har sterk neslegift for å beskytte kolonien og skaffe mat.

Maneten kan deles opp i mindre biter av bølger, turbulens og fysiske barrierer, som merder. Dette betyr at når den når norskekysten, kan den være i mange små deler.

Nestleceller

Neslecellene kan brenne uavhengig av om maneten er 5 meter eller 30 centimeter lang. Perlesnormaneten har tidligere ført til økt dødelighet i oppdrettsanlegg. I 1997 døde totalt 10-12 tonn laks på to anlegg ytterst i Øygarden og Fedje, mens et ukjent antall tonn ble nødslaktet. Det skriver Havforskningsinstituttet på sine nettsider.

I 2001 døde det 600 tonn fisk, hvorav 400 tonn i Trøndelag. Fisk som kommer i kontakt med maneten kan få brannskader på huden, noe som øker risikoen for infeksjoner. Det kan også oppstå øyeskader hos fisken, noe som kan ødelegge synet.

Laks døde

Laksen som døde hadde fått maneten i gjellene. Store skader på gjellene kan føre til at fisken kveles, spesielt hvis det også oppstår stress og panikk i populasjonen.Det er fortsatt kunnskapshull om perlesnormaneten og konsekvensene den kan ha i norske farvann.

Tiltak som luseskjørt eller boblegardiner kan potensielt stenge den ute, men hvis små manetindivider da har kommet på innsiden av merden, kan dette stenge maneten inne hos fisken.

Havforsker Tone Falkenhaug understreker at det er utfordrende å si noe sikkert om hvor mange og i hvilke tettheter perlesnormanet nå forekommer langs norskekysten.

Meld deg på nyhetsbrevet

Meld deg på Faunas gratis nyhetsbrev for å holde deg oppdatert om saker publisert på fauna.no.

Vi spammer ikke! Les vår personvernerklæring.

Fauna.no har gjort et bevisst valg om å være på naturens side, samtidig som vi er uavhengige i journalistikken. Det er ingen motsetning. Våre redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av politiske, økonomiske og andre særinteresser. Å drive Fauna er en lønnet jobb, ikke dugnadsarbeid. Abonnentene gir oss muligheten til å utvikle Fauna videre, gå grundigere inn i viktige saker og nå ut til flere lesere. Vi trenger flere som mener dette arbeidet er verdt å betale for. Takk for at du leser Fauna.no – og en særlig takk til alle som støtter arbeidet gjennom et abonnement!