Fugleforskere mener at flere fuglearter kan være langt mer truet enn tidligere kjent.
Bakgrunnen for dette ligger i ny forskning innen for det såkalte SEAPOP-programmet, som forsker på sjøfugl og deres leveområder.
Forskerne trekker fram krykkja som eksempel på en fugleart som har vært sterkere truet enn det man tidligere har vært klar over. Og det er utviklingen av en ny indikator som vurderer tilstanden til sjøfuglbestandene som ligger bak. Den nye indikatoren er basert på data om fuglenes reproduksjon. Denne måten å modellere demografi- og bestandsdata på kan være starten på en mer helhetlig og forvaltningsrelevant måte å vurdere marine miljøers tilstand på.
Forskerne har benyttet overvåkingsdata for krykkje (Rissa tridactyla) fra kolonier i Nordsjøen og modellert deres forventede vekstrate ved å innarbeide generelle estimater for overlevelsen til voksne krykkjer.
– På fastlandet ble krykkja oppgradert fra sårbar til sterkt truet i 2010, men vår analyse indikerer at arten er kritisk truet hos oss – og faktisk har vært det helt siden tidlig på 1990-tallet. Om ikke levevilkårene endres, må vi dessverre forvente en fortsatt tilbakegang på rundt 10 prosent årlig, forteller Tycho Anker-Nilssen. Han er forsker ved Norsk institutt for naturforskning.
Sjøfugl som indikatorer
Overvåking av viltlevende dyrebestander har som oftest en målsetning om å bidra til faglig velbegrunnede vurderinger av økosystemers tilstand, herunder deres evne til å livnære toppredatorer. Dette er også kjernen i SEAPOPs arbeid – å bidra til en bedre forvaltning av marine økosystemer gjennom overvåking og kunnskapsinnhenting om sjøfuglbestandene, som regnes som gode indikatorer på tilstanden i det marine miljøet.
Reproduksjonens betydning
På seapop.no viser forskeren til at de fleste arter sjøfugl i våre farvann er tilpasset et ustabilt miljø der forholdene ikke alltid ligger til rette for vellykket reproduksjon. De er derfor kjennetegnet ved at individene lever lenge og bruker årevis på å etablere seg som hekkefugler. Endringer i bestandenes størrelse reflekterer derfor også forhold langt tilbake i tid som det kan være vanskelig å finne årsakene til.
– Siden reproduksjon er et direkte resultat av de rådende miljøforholdene, er den en raskere og tydeligere indikator på økosystemets nåtilstand enn bestandsstørrelse, og vil dermed bidra til et mer tidsriktig bilde på tilstanden til bestanden og det marine miljøet fuglene utnytter i hekketiden, sier Tycho Anker-Nilssen, forsker ved Norsk institutt for naturforskning og en av forskerne bak studien.
Allerede tatt i bruk
Den foreslåtte indikatoren for forventet vekstrate må betraktes som et stort fremskritt i arbeidet med å vurdere sjøfuglers bestandsstatus, heter det videre. Metoden er allerede tatt i bruk i OSPARs Quality Status Report 2023, og det forventes at medlemslandene i EU vil benytte den i fremtidig rapportering.
– Dette vil muliggjøre mer helhetlige og prediktive synteser av miljøtilstanden i ulike økosystemer og deres fremtidige utvikling og være ett av mange viktige skritt på veien mot en mer økosystembasert forvaltning, sier Anker-Nilssen.