Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) advarer mot høy risiko knyttet til importerte krabber: Dan kan spre sykdommer og konkurrere ut norske arter.
Import av levende krabber til mat- og restaurantbransjen utgjør en betydelig risiko for det norske biologiske mangfoldet, ifølge en fersk rapport fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM). Rapporten, bestilt av Miljødirektoratet, vurderer risikonivået for åtte arter av krabber, hvorav flere allerede har blitt beslaglagt ved grensen.
Potensial for stor skade
VKM har funnet ut at de fremmede krabbene kan påvirke det biologiske mangfoldet gjennom konkurranse med lokale arter, predasjon, og sykdomsspredning. Særlig de asiatiske ullhåndskrabbe-artene, kinesisk (Eriocheir sinensis) og japansk (Eriocheir japonicus), utgjør høy risiko. Disse artene kan også føre til strukturelle endringer i elvebreddene på grunn av deres gravende adferd.
– Fremmede krabber som importeres levende som mat har et betydelig potensial for å etablere seg i sjø og ferskvann. Sannsynligheten for etablering er høy fordi artene er tilpasningsdyktige, sier Gaute Velle, faglig ansvarlig for vurderingen hos VKM.
Kan true økosystemene
Sykdommer som krepsepest og gaffkemi, som primært rammer edelkreps og hummer, utgjør en alvorlig trussel. VKMs funn viser at ikke bare levende krabber, men også døde eller døende eksemplarer, kan spre alvorlige sykdommer i norske farvann.
– Spesielt sykdommer, som også kan spres av døde eller døende krabber, er en bekymring sier Velle.
Regjerende risiko
Risikovurderingen til VKM fremhever at det totalt sett er høy risiko for tre av de analyserte krabbeartene, muligens høy risiko for to, og moderat risiko for tre. Kun to av artene anses å ha lav risiko for etablering.
Økte tiltak på trappene
Miljødirektoratet vurderer nå strengere reguleringer for import av disse krabbearter for å beskytte norsk natur. Forbud mot import av visse arter kan bli aktuelt for å hindre at de får fotfeste i norsk fauna.
