Samtidig som jaktfalken bærer på sine raske vinger i den norske fjellheimen, skjer det noe som fuglene meres av, men som de ikke vet hva er: Klimaendringer! Dette er den første av til sammen seks artikler om jaktfalken hos fauna.no denne uka. Vi går dypere ned i forskningen om livet på fjellet og miljøendringene som påvirker arten, og i samspill med de andre artene.
Forskere har nå koblet sammen langvarige overvåkingsdata fra flere arter og utviklet en helt unik modell som fanger opp hvordan rovdyr og byttedyr gjensidig påvirker hverandre over tid.
Tradisjonelle overvåkingsmetoder har ofte hatt vanskelig for å fange opp hvordan klimaendringene slår ut i fjellheimen. Dette skyldes at man gjerne har studert én og én art isolert.
Den nye modellen skiller seg ut ved at den analyserer dynamikken i økosystemet som en toveisprosess. Den viser ikke bare hvordan jaktfalken påvirker rypebestanden, men fanger også opp den direkte effekten av rypetettheten på jaktfalkens bestandsdynamikk, skriver Nord Universitet i en pressemelding. Fra i morgen tidlig og i fem dager framover, går fauna dypere inn i forskningen, men på en lettfattelig måte som vil gi deg ny innsikt i samspillet mellom artene. Resultatene fra forskningen er publiser i flere vitenskapelige tidsskrifter.
– Det unike med denne modellen er at vi har modellert samspillet mellom jaktfalk og rype direkte, samtidig som vi har tatt høyde for effekten av smågnagere og værforholdene på våren på rypenes hekkesuksess, sier Slettenhaar.
– Siden artene påvirker hverandre gjensidig, gir dette et langt mer nøyaktig bilde av hvordan miljøendringer forplanter seg.
Samspillet mellom artene
Førsteamanuensis Jan Eivind Østnes ved Nord universitet, som også veiledet Slettenhaar, understreker verdien av den nye metodikken:
– Tidligere har man ofte overvåket jaktfalk og rype hver for seg uten å koble usikkerhetene i dataene. Ved å smelte sammen tretti år med overvåkingsdata i en felles modell ser vi tydeligere hvordan svingninger i bestandene av ryper og jaktfalk gjensidig påvirker hverandre. I tillegg gjør denne metoden at vi ser hvordan smågnagerbestanden og uforutsigbart vårvær påvirker rypenes produksjon av kyllinger, og gjennom det har en effekt på hele systemet, sier Østnes.
Jaktfalken er en utpreget rypespesialist som er sterkt avhengig av rypebestandens dynamikk for å overleve, noe Slettenhaar har dokumentert i en tidligere artikkel.
Samtidig fungerer smågnagere som en buffer i økosystemet. I år med mye smågnagere flytter andre rovdyr, som rev og andre generalistpredatorer, oppmerksomheten bort fra rypereirene. Dette gir rypene større suksess med hekkingen.
Studien viser imidlertid at endringer i vinter- og vårklimaet, som hyppigere perioder med regn på snøen, gjør det vanskeligere for smågnagerne å overleve under det isete snødekket. Når smågnagerårene uteblir, øker predasjonspresset på rypene, noe som igjen forplanter seg negativt opp til jaktfalken.
Nyttig verktøy for naturforvaltningen
Erlend B. Nilsen, som er professor i økologi ved Nord universitet og veileder for Slettenhaar, mener modellen blir et viktig bidrag til viltforvaltningen:
– Vi kan ikke forvalte rypa uten å ta hensyn til næringsnettet rypa er en del av. Her er både jaktfalken og smågnagerne sentrale, sier han.
– Denne modellen er også et godt utgangspunkt for studier som simulerer hvordan populasjonene vil utvikle seg under ulike klimascenarier, i et gjensidig samspill. Vi vil også undersøke hvordan vi kan benytte modellen i andre systemer og på andre rovdyr-byttedyr par. Dette er noe vi vil fortsette å jobbe med i årene som kommer, sier Nilsen.




















