Norges fiskarlag ber regjeringen om å om at behandlingen av nye tillatelser og lokaliteter for torskeoppdrett inntil videre stilles i bero.
Det krever Norges fiskarlag i en henvendelse til Nærings- og fiskeridepartementet. Der opplyser de at torskeoppdrett skal skje på en forsvarlig måte og at havmiljøet, ville torskebestander og driftsgrunnlaget for norske fiskere ikke skal lide som følge av oppdrettet.
Er det forsvarlig?
I lys av flere store rømminger av oppdrettstorsk i den siste tiden, stiller Fiskarlaget spørsmål ved om utviklingen i torskeoppdrettsnæringen er forsvarlig. Derfor ber de om at behandlingen av nye tillatelser og lokaliteter for torskeoppdrett settes på hold inntil videre, og etterlyser et snarlig møte med departementet for å diskutere saken.
En av problemstillingene som Fiskarlaget ønsker å få avklart er at torsk rømmer i langt større grad enn andre oppdrettsarter. I 2022 utgjorde oppdrettstorsk hovedandelen av all rømt fisk i norsk oppdrettsnæring, til tross for at torsk kun utgjorde en svært liten del av oppdrettsproduksjonen.
De viser til at siste store rømming av oppdrettstorsk for tiden pågår i Meløy kommune i Nordland. De viser til at torskeoppdrettere skal drive et kontinuerlig overvåkingsfiske etter rømt fisk, har det ikke blitt meldt inn noen rømming av torsk fra anlegg i nærområdet.
Fiskerne rekkes
Et annet problem er at fangst av rømt torsk har blitt trukket av fiskernes kvotegrunnlag, noe Fiskarlaget mener er helt uakseptabelt og ikke i samsvar med intensjonene i gjeldende regelverk. De er derfor positive til at Fiskeridirektoratet ser ut til å gå bort fra denne praksisen.
Fiskeridirektoratet har også etter Fiskarlagets oppfatning ikke hjemmel til å kvoteavregne gjenfanget rømt oppdrettstorsk på fartøyets tildelte torskekvote, mener fiskarlaget, som mener det er i strid med havressursloven § 11 som fastslår at departementet kan fastsette et største tillate uttak for viltlevende marine ressurser, og da ikke for oppdrettstorsk.
Gjenfangstfiske
Fiskarlaget har fra før av etterlyst at torskeoppdrettere må pålegges å starte gjenfangstfiske så snart det er berettiget grunnlag for mistanke om at rømming har skjedd, og at det må innføres strengere krav til sikkerhet og beredskap for å hindre rømminger. De mener at det må stilles krav om at oppdretterne skal ha tilstrekkelige ressurser til å drive et effektivt gjenfangstfiske etter rømt fisk, og at det må gis økonomiske incentiver for å øke gjenfangstprosenten.
Krever bærekraft
Videre mener Fiskarlaget at det må innføres strengere krav til biologisk bærekraft i torskeoppdrett, og at det må tas hensyn til de negative konsekvensene av oppdrettet på ville torskebestander og havmiljøet. De understreker at torskeoppdrett ikke må føre til økt konkurranse om matressursene for ville torskebestander eller forandre økosystemene i havet på en negativ måte.
På bekostning av fiskere
Fiskarlaget understreker også at torskeoppdrett ikke må bygges opp på bekostning av driftsgrunnlaget for norske fiskere. De mener at det må tas hensyn til at fiskerinæringen er en viktig del av norsk kulturarv og økonomi, og at det er viktig å bevare og styrke denne næringen.
Fiskarlaget krever at havmiljøet, ville torskebestander og driftsgrunnlaget for norske fiskere ikke skal lide som følge av oppdrettet. De ber om at behandlingen av nye tillatelser og lokaliteter settes på hold inntil videre, og etterlyser et snarlig møte med departementet for å diskutere saken.