Norge får på nytt skarp kritikk fra Bernkonvensjonens byrå for sin ulveforvaltning. I et ferskt brev slås det fast at norsk ulvepolitikk «undergraver overlevelsen til en ekstremt liten og genetisk svekket bestand».
Av Siri Martinsen (leder i NOAH) og Katrin Vels (jurist i NOAH)
Det er nå to år siden Bernkonvensjonens stående komité konkluderte med at Norge bryter konvensjonen gjennom sin ulvepolitikk. Norge blir gjentatte ganger kritisert for å føre en politikk som truer ulvens overlevelse, men velger likevel å ignorere dette. Responsen fremstår som både arrogant og respektløs overfor de internasjonale forpliktelsene Norge selv har påtatt seg. Det er svært alvorlig at myndighetene ikke tar inn over seg tydelige internasjonale advarsler.
Situasjonen for ulv i Norge er samtidig forverret. Nye tall viser at bestanden nå er under det nasjonale bestandsmålet for første gang på 11 år, med kun 3,5 registrerte kull og en fortsatt nedgang i antall individer.
Til tross for dette har Klima- og miljødepartementet gitt instruks om å vurdere flytting av ulv for å kunne gjenoppta lisensjakt – i yngletiden. Yngletiden er en periode som etter myndighetenes egne prinsipper skal være beskyttet av hensyn til dyrevelferd og reproduksjon.
Å vurdere inngrep i yngletiden samtidig som bestanden er under det uforsvarlig lave bestandsmålet og Norge er under internasjonal kritikk, viser hvor langt norsk rovviltpolitikk har fjernet seg fra både faglige råd og rettslige forpliktelser.
NOAH mener Norge nå må ta kritikken fra Bernkonvensjonen på alvor og legge om kursen – slik det er nå, fremstår norsk naturpolitikk som en skamplett.