Verdifull natur bygges ned uten at myndighetene har oversikt over hva som går tapt. Minst 317 kvadratkilometer natur er berørt på ti år, og mye av skaden kan ikke reverseres.
Riksrevisjonen slår fast at Norge har bygget ned natur i et omfang som både truer naturmangfoldet og øker utslippene av klimagasser, uten at beslutningstakerne alltid vet hvilke verdier som går tapt. Rapporten gjelder perioden 2015 til 2025 og peker på mangelfull kunnskap hos både statlige myndigheter og kommuner, som har hovedansvaret for arealpolitikken. Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen retter særlig kritikk mot Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet.
– Selv om nedbygde områder kan være kartlagt på annen måte, innebærer det samlet sett høy risiko for at viktig natur går tapt uten at myndighetene har tilstrekkelig kunnskap om det. Dette kan gi betydelige negative virkninger for naturmangfoldet, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Irreversible inngrep i naturen
Riksrevisjonens beregninger viser at arealinngrep i perioden 2015–2025 har påvirket minst 317 kvadratkilometer natur i Norge. Av dette arealet er 24 kvadratkilometer natur som Norge uttrykkelig ønsker å ta særlig hensyn til, blant annet naturtyper som står på rødlisten og områder med viktige klimafunksjoner. En stor del av disse inngrepene skyldes bygging av boliger, fritidsboliger, næringsområder og veier.
Minst 52 prosent av nedbyggingen vurderes som irreversibel, noe som betyr at naturen ikke kan føres tilbake til opprinnelig tilstand selv om arealbruken senere endres. Riksrevisjonen konkluderer med at andelen inngrepsfri natur går ned, og at det skjer en gradvis nedbygging av områder som tidligere har vært lite berørt av menneskelig aktivitet.
Mangelfull kunnskap før vedtak
Et hovedfunn i undersøkelsen er at viktige beslutninger om arealbruk tas uten et tilstrekkelig faglig grunnlag. I 242 av de 317 kvadratkilometerne som er bygget ned i perioden, har det ikke vært gjennomført naturkartlegging etter Miljødirektoratets instruks og verktøy. Selv om noen områder kan være kartlagt med andre metoder, mener Riksrevisjonen at dette samlet gir høy risiko for at verdifull natur går tapt uten at myndighetene kjenner konsekvensene.
Kommunene har et selvstendig ansvar for å følge nasjonale mål om å ta vare på natur og kutte klimagassutslipp. Likevel viser undersøkelsen at mange kommuner ikke har god nok oversikt over naturverdiene når de åpner for nedbygging. Arealplaner bygger ofte ikke på oppdatert kunnskap om natur, og det er vanskelig å vurdere når det bør kreves konsekvensutredning. Der konsekvensutredninger gjennomføres, er innholdet ofte mangelfullt, og kommunene har lite konkret kunnskap om klimagassutslipp ved endret arealbruk.
25 år med mål om kunnskapsbasert forvaltning
Et kunnskapsbasert system for naturforvaltning har vært et politisk mål i 25 år, men Riksrevisjonen mener dette fortsatt ikke er oppnådd. Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet har etter Riksrevisjonens vurdering verken sikret god nok kunnskap om hvilken natur som går tapt, eller tilrettelagt godt nok for opplyste arealvedtak i kommunene.
– Fortsatt har ikke Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriksdepartementet sikret tilstrekkelig kunnskap om hvilken natur som går tapt. De har heller ikke lagt godt nok til rette for informerte beslutninger i kommunene ved arealbruksendringer. Det er ikke tilfredsstillende, sier riksrevisor Schjøtt-Pedersen.
Stortinget vedtok i 2016 å etablere et økologisk grunnkart, som skulle samle objektive naturdata i en felles digital plattform. Kartet skal vise naturtyper, arter av nasjonal interesse og ulike landskapstyper, og være et verktøy for planlegging, forvaltning og overvåking. Riksrevisjonen konstaterer at Klima- og miljødepartementet ennå ikke har etablert et system for det samlede kartleggingsarbeidet som fullt ut oppfyller målene med økologisk grunnkart, og at kartleggingene som finnes, har varierende kvalitet.
Kommunene mangler både data og kompetanse
Riksrevisjonen beskriver et bilde der store deler av landet fortsatt ikke er naturkartlagt, samtidig som kartleggingene som finnes, ikke alltid brukes godt nok. Naturkartlegginger er i prinsippet tilgjengelige for kommunene, men mange kommuner mangler kompetanse til å tolke og bruke dataene i arealforvaltningen. Dermed risikerer kommunene å godkjenne nye veier, boligfelt eller næringsområder uten å vite hvilke arter, naturtyper eller klimafunksjoner som forsvinner.
Undersøkelsen viser også at kommunene har svak oversikt over hvordan endret arealbruk påvirker klimagassutslipp. Dermed blir klimakonsekvensene av lokale arealvedtak lite synlige, selv om arealbruk er en viktig faktor for både utslipp og opptak av klimagasser. Riksrevisjonen peker på at dette står i kontrast til at både naturmangfold og utslippskutt er sentrale mål i norsk miljøpolitikk.
Statlige etater bygger også ned natur
Riksrevisjonen vurderer at noen statlige etater har bedre rutiner enn kommunene når de behandler saker som berører natur. Norges vassdrags- og energidirektorat og Statens vegvesen trekkes frem for grundige prosesser i konsesjonssaker og vegprosjekter. Dette innebærer blant annet systematiske gjennomganger av naturverdier og klimavirkninger før vedtak fattes.
Samtidig understreker Riksrevisjonen at også statlige prosjekter bidrar betydelig til nedbygging av natur. Energiutbygging og vegbygging har alene ført til store arealinngrep siden 2015. Selv om prosessene er grundigere, blir resultatet ofte at natur forsvinner eller forringes, særlig når utbygging skjer i områder som tidligere har vært lite berørt.
Kraftig kritikk av departementene
I sin samlede vurdering bruker Riksrevisjonen kategorien «ikke tilfredsstillende» om arbeidet til Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet. Konklusjonen er at departementene ikke har sikret et godt nok kunnskapsgrunnlag for naturforvaltningen, til tross for at nedbygging av areal er en viktig driver for både naturtap og klimagassutslipp.
Riksrevisjonen mener også at Landbruks- og matdepartementet sammen med Klima- og miljødepartementet ikke har sørget for god nok samordning i kartleggingsarbeidet. Resultatet er at data om naturverdier er fragmentert, av ulik kvalitet og vanskelig å bruke som felles faktagrunnlag på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.
Anbefaler naturregnskap og bedre veiledning
Riksrevisjonen ber regjeringen om å styrke både kunnskapsgrunnlaget og støtten til lokale beslutningstakere. Klima- og miljødepartementet anbefales å utvikle et naturregnskap som gir systematisk og sammenlignbar informasjon om tap og forringelse av natur. Et slikt regnskap skal gjøre det mulig å følge hvordan naturen endrer seg over tid og hvilke inngrep som gir størst samlet belastning.
Videre anbefaler Riksrevisjonen at systemet for naturkartlegging videreutvikles, slik at naturtypekartlegginger får bedre kvalitet og at dataene blir objektive, kvalitetssikrede og tilgjengelige på tvers av sektorer. Både Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet bes samtidig om å styrke veiledningen til kommunene, slik at kommunene får nødvendig kompetanse til å ta hensyn til natur og klima i arealplanleggingen.
Til slutt ber Riksrevisjonen Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet om å samordne kartleggingsarbeidet bedre, med mål om et felles kunnskapsgrunnlag for naturen. Det skal redusere risikoen for at natur av nasjonal verdi gradvis bygges ned fordi ingen har helhetlig oversikt.
