Langt ute i havgapet i Trøndelag er staten i gang med å utrede en ny norsk nasjonalpark. Nærøysund-politikerne sa ja til å starte arbeidet. Men dokumentene viser at det i etterkant oppsto tvil om hvor mye de egentlig hadde sagt ja til.
Ytter-Vikna er ikke et navn som vekker gjenklang i resten av landet. Men ute blant øyer, grunner og værharde sjøområder vest i Nærøysund mener staten at det kan ligge an til noe ganske oppsiktsvekkende: en ny norsk nasjonalpark. Ikke i høyfjellet, ikke i innlandet og ikke rundt et kjent turistikon, men ute i et kyst- og havområde de fleste aldri har hørt om.
Prosessen er allerede i gang. Klima- og miljødepartementet har gitt grønt lys. Miljødirektoratet har gitt oppdraget videre. Statsforvalteren i Trøndelag har invitert grunneiere, organisasjoner og lokale interesser til informasjonsmøte.
Men veien dit startet i kommunestyresalen i Nærøysund sommeren 2024.
Et stille ja i kommunestyret
Den 1. juni 2024 behandlet Nærøysund kommunestyre saken om å utrede nasjonalpark for Borgan og Frelsøy. Ingen stilte andre forslag enn det som allerede lå på bordet fra formannskapet. Voteringen endte enstemmig.
Det vedtatte ja-et var formulert slik:
Nærøysund kommune godkjenner at Statsforvalteren starter opp arbeidet med å utrede nasjonalpark for Borgan og Frelsøy naturreservat og dyrelivsfredningsområde. En forutsetter at man ved utredning foretar en evaluering av virkningen av tidligere fredninger i forhold til dyrelivet.
Vedtaket kan ved første øyekast se avgrenset og teknisk ut. Men i dokumentene som fulgte saken videre, blir det klart at staten så for seg noe større enn bare de eksisterende verneområdene.
Staten så et større område
Allerede i brevet der Statsforvalteren i Trøndelag sendte kommunens vedtak videre til Miljødirektoratet 8. juli 2024, ble perspektivet utvidet. Brevet er elektronisk godkjent av Line Lund Fjellvær, direktør, og Gry Tveten Aune, underdirektør i Klima- og miljøavdelingen hos Statsforvalteren i Trøndelag.
Der skriver Statsforvalteren:
Det eksisterende verneområdet Borgan og Frelsøy naturreservat og dyrelivsfredning, er sammen med det foreslåtte marine vernet et særdeles stort og rikt kystlandskap som består av varierende naturkvaliteter som: eksponerte havområder med rike tareskoger, store beskyttede gruntvannsområder, tidevannspoller med ålegrasenger, spesiell geomorfologisk utforming på havbunnen, kalkalgeforekomster og kystlyngheiforekomster av stor nasjonal verdi.
Det er et viktig poeng. Kommunestyrets vedtak nevner bare Borgan og Frelsøy naturreservat og dyrelivsfredningsområde. Statsforvalteren argumenterer samtidig for et samlet landskap som også omfatter det foreslåtte marine vernet rundt.
Det er i dette spennet hele saken ligger.
To henvendelser før kommunen svarte
Før saken kom til politisk behandling, hadde Statsforvalteren forsøkt å få kommunen til å ta stilling. I saksframlegget fra Nærøysund kommune står det at Miljødirektoratet hadde reist spørsmål om de to prosessene – revisjon av eksisterende vern og marint vern – burde slås sammen, med mål om å utrede og foreslå nasjonalpark.
Kommunen fikk en slik henvendelse sommeren 2023 og på nytt våren 2024. Ifølge saksframlegget hadde Nærøysund ikke svart på disse henvendelsene tidligere.
I en e-post 4. mars 2024 skrev Gry Tveten Aune, underdirektør naturmangfold hos Statsforvalteren i Trøndelag:
En prosess med utredning for nasjonalpark starter kun opp dersom kommunen er positiv til en slik prosess. Det er dette vi nå trenger en avklaring på.
Hun la også til:
Flott hvis kommunen setter spørsmålet om nasjonalpark på sakskartet, slik at vi får avklart hvilken verneform prosessen skal gå etter videre.
Statsforvalteren presset altså ikke fram en nasjonalpark alene. Men staten ba kommunen tydelig om å bestemme seg.
Hva kommunen ble forespeilet
Da saken endelig kom til behandling, lå det også et tydelig lokalt insentiv i saksframlegget. Kommunedirektør Karl-Anton Swensen argumenterte for at nasjonalpark kunne gi området både sterkere merkevare og mer ressurser.
Konklusjonen hans var kort og tydelig:
Det vurderes at området blir mer markedsført ved å være nasjonalpark, og dermed får styrket ressursene i verneområdene.
I samme dokument trekkes det fram at nasjonalpark ofte innebærer mer systematisk lokal forvaltning, en egen nasjonalparkforvalter og bedre ressurstilgang enn andre verneformer. Kommunen peker også på økende turistinteresse, ferdig skilting av padleruter i 2024 og behov for en mer aktiv forvaltning som kan styre bruken før verneverdiene blir skadelidende.
Kommunedirektøren framhever samtidig at området ikke bare er natur, men også bruk: På Borgan går det 464 vinterfôra utegangersau fordelt på tre produsenter, og kystlyngheia er avhengig av aktive bønder for ikke å gro igjen.
Så kom presiseringsbehovet
Det var først etter at kommunens vedtak var sendt videre til Miljødirektoratet, at Statsforvalteren ba om en klargjøring. I e-post 1. oktober 2024 til Nærøysund kommune skrev Gry Tveten Aune:
Vår henvendelse angående denne saken gjaldt både eksisterende naturreservat og dyrelivsfredningsområde og de nye områdene som nå utredes for marint vern. I vedtaket har kommunen nevnt kun de eksisterende verneområdene.
Deretter følger kjernen i hele uklarheten:
Vi har oversendt kommunens vedtak til Miljødirektoratet og avventer et eventuelt oppdrag fra dem. Se vedlegg. I den forbindelse er vi bedt om å få en presisering fra dere om vedtaket også gjelder for arealene som nå utredes for marint vern.
Med andre ord: Staten hadde allerede brukt kommunevedtaket som grunnlag for å sende saken videre, men måtte i etterkant få bekreftet om vedtaket også omfattet havområdene som staten ønsket å legge inn i en samlet nasjonalparkutredning.
Miljødirektoratet anbefalte oppstart
I anbefalingsbrevet til Klima- og miljødepartementet 16. februar 2025 går Miljødirektoratet tydelig inn for å starte prosess for nasjonalpark i Ytter-Vikna. Brevet er elektronisk godkjent av Terje Qvam, seksjonsleder, og Ingrid Vaagland Stav, seniorrådgiver, i Miljødirektoratet.
Direktoratet skriver:
Vår vurdering er at Ytter-Vikna har naturkvaliteter som oppfyller vilkårene i naturmangfoldloven § 35 (nasjonalparker).
Direktoratet legger særlig vekt på at nasjonalpark kan omfatte både sjø- og landområder, mens et marint verneområde bare kan omfatte sjø. For et skjærgårdsområde som Ytter-Vikna beskrives det som en viktig forskjell, fordi det åpner for et mer helhetlig vern av sammenhengene mellom land og hav.
Miljødirektoratet peker også på at området rommer natur som er mangelfullt representert i de 41 nasjonalparkene på Fastlands-Norge, og viser til at de nærmeste nasjonalparkene med kyst- og sjøområder er Raet i sør og Lofotodden i nord.
Det er også i dette brevet det står at kommunen har bekreftet rekkevidden av vedtaket i en e-post «01.10.21». Den faktiske e-posten i vedleggene er imidlertid datert 1. oktober 2024. Dokumentene tyder derfor på at Miljødirektoratets brev inneholder en datofeil, mens underlagskorrespondansen er fra høsten 2024.
Departementet tok avgjørelsen
- juni 2025 kom avgjørelsen fra Klima- og miljødepartementet. Departementet fulgte anbefalingen fra Miljødirektoratet og ga ordre om å slå sammen de ulike verneprosessene i Ytter-Vikna til én samlet prosess med sikte på å etablere nasjonalpark.
Brevet er elektronisk signert av Øivind Dannevig, avdelingsdirektør, og Irene Lindblad, seniorrådgiver, i Naturforvaltningsavdelingen. Formuleringen er entydig:
Klima- og miljødepartementet gir derfor Miljødirektoratet i oppdrag å slå sammen de ulike verneplanprosessene i Ytter-Vikna til en samlet prosess med sikte på å etablere en nasjonalpark etter bestemmelsen i kap V i naturmangfoldloven.
Departementet understreker samtidig at utredningen skal ivareta kommunens krav om å evaluere virkningen av tidligere fredninger på dyrelivet. I tillegg må den avklare hvordan områder med tekniske inngrep og aktiv landbruksdrift skal håndteres, og hvilke verneformer som eventuelt kan være aktuelle for slike deler av området.
Utredningen er nå formelt i gang
- juli 2025 sendte Miljødirektoratet oppdraget videre til Statsforvalteren i Trøndelag. Her får Statsforvalteren i oppgave å utarbeide høringsforslag til verneplan, sikre kunnskapsgrunnlaget og gjennomføre dialog med grunneierorganisasjoner, naturvern- og friluftslivsorganisasjoner og eventuelle samiske interesser.
Miljødirektoratet peker også på at Vest-Vikna kystområde har Ramsar-status og i dag forvaltes av Statsforvalteren. Dersom det opprettes nasjonalpark, mener direktoratet at hele forvaltningen bør legges til et verneområdestyre, også for de delene som vil ha Ramsar-status.
Det er en av de prinsipielle sidene ved saken: Ytter-Vikna kan bli et område der staten må finne en ny modell for hvordan internasjonale verneforpliktelser skal håndteres innenfor en lokal nasjonalparkforvaltning.
Folk fikk invitasjon før de fikk kartet
Den 1. mars 2026 inviterte Statsforvalteren til informasjonsmøte på Austafjord skole 15. april samme år. Invitasjonen er sendt ut med Line Lund Fjellvær, direktør, og Maria Skar Knutsen, seniorrådgiver, i Klima- og miljøavdelingen hos Statsforvalteren i Trøndelag.
Der står det rett ut:
Statsforvalteren har fått i oppdrag fra Miljødirektoratet å utrede vern av nasjonalpark i Ytter-Vikna.
Videre forklarer Statsforvalteren at utredningen gjelder både områdene som i dag omfattes av Borgan og Frelsøy naturreservat og dyrelivsfredning, og området som er foreslått for marint vern. Samtidig presiseres det at avgrensningen av vernet skal være en del av selve utredningen.
I invitasjonen bruker Statsforvalteren også sterke ord om området:
Det eksisterende verneområdet Borgan og Frelsøy naturreservat og dyrelivsfredning, er sammen med det foreslåtte marine vernet, et særdeles stort og rikt kystlandskap.»
Adresselisten viser at invitasjonen gikk til en bred krets av berørte: fiskarlag, oppdrettsinteresser, forskningsmiljøer, naturvernorganisasjoner, statlige etater, Sametinget og en lang rekke privatpersoner og grunneiere med tilknytning til området.
En nasjonalpark ingen har snakket om
Det mest slående ved dokumentene er kanskje ikke bare at staten vil utrede en ny nasjonalpark, men hvor stille prosessen har foregått. Det er ikke en nasjonal kampanje, ikke en stor politisk strid og ikke en kjent naturikon-sak. Det er en sammensatt verneprosess som har beveget seg fra e-poster og saksframlegg til direktorat og departement, før den nå begynner å treffe dem som bor og driver i området.
Dokumentene viser samtidig noe annet: at det lokale ja-et ikke uten videre var like stort som den statlige ambisjonen. Kommunestyret sa ja til å starte en utredning. Men det måtte senere presiseres om vedtaket også gjaldt de marine arealene som staten ville trekke inn i den samlede nasjonalparkprosessen.
Det er der saken står nå. Ytter-Vikna kan bli en ny norsk nasjonalpark. Men akkurat hvor den skal gå, hvordan den skal styres og hvordan den skal balansere vern mot bruk, er fortsatt spørsmål staten selv er i ferd med å utrede.
Statsforvalteren i Trøndelag sendte ut denne invitasjonen lokalt for å diskutere saken med folk i området den 26. mars 2026.
Faktaboks
- Hva skjer: Staten utreder nasjonalpark i Ytter-Vikna i Nærøysund kommune.
- Hva inngår: Eksisterende verneområder ved Borgan og Frelsøy, samt sjøområder som tidligere er foreslått for marint vern.
- Lokalt vedtak: Nærøysund kommunestyre sa enstemmig ja 27. juni 2024.
- Viktig forutsetning: Kommunen krevde evaluering av virkningen av tidligere fredninger på dyrelivet.
- Uklarhet i etterkant: Statsforvalteren ba 1. oktober 2024 om presisering av om kommunens vedtak også gjaldt de marine arealene.
- Statlig beslutning: Klima- og miljødepartementet besluttet 26. juni 2025 å slå sammen verneprosessene til én samlet nasjonalparkprosess.
- Siste steg i vedleggene: Informasjonsmøte i Austafjord 15. april 2026.
