Av Ellen Renate Andreassen, naturverner i Halden
Det planlegges et stort vindkraftverk med 29 vindturbiner med høyde på 256 meter i Ankerfjella i Aremark kommune. Ankerfjella er en del av det sammenhengende «Fjella» området i Østfold (Trømborgfjella, Øymarksfjella, Vestfjella og Ankerfjella) som strekker seg fra Rødnes i nord til Kornsjø i sør.
Planområdet ligger tett inntil Lundsneset naturreservat på den ene siden og Fuglen naturreservat på den andre siden. Det inngår i et større skoglandskap som strekker seg helt inn i Sverige og Tresticklans nasjonalpark. Dette er ikke tilfeldig skog. Det er et sammenhengende villmarksområde med gammelskog, myrer og innsjøer som er relativt lite utsatt for menneskelig inngrep. Området har et rikt artsmangfold av både insekter, planter, sopp, fugler og dyr.
I Fuglen, Ankerfjella og Lundsneset er det registrert 1734 ulike arter i artsobservasjoner.no. I tillegg er dette leveområde til både kritisk truet ulv og sterkt truet gaupe og det er en del av forvaltningssonen for ulv. Her finner man også blant annet sårbar hekkende fiskeørn, sterkt truet hubro, og kritisk truet vipe. Til sammen finner man 112 ulike rødlistearter i områdene Fuglen, Ankerfjella og Lundsneset – kanskje også enda flere som ikke foreløpig har blitt oppdaget.
Ankerfjella har blitt grundig kartlagt, og fra 2000 til 2025 har det blitt gjort 8177 registreringer av 1009 ulike arter. Det er blitt registrert 996 funn av rødlistearter innenfor planområdet i Ankerfjella. Blant disse registreringene finner man 25 ulike rødlistearter av sopp og man har også funnet 11 sopparter som ikke tidligere har blitt registrert i Østfold fylke. Det er også blitt gjort 4 registreringer av den sterkt truede soppen Furutrompetkølle i planområdet. Furutrompetkølle er en ansvarsart for Norge.
Skogen i Ankerfjella er til stor del middelaldrende furuskog med bærlyng, men også med innslag av gran og bjørk. Stedvis finnes det også gammelskog innenfor planområdet. Området ligger sør og øst i landet vårt, og har forekomster av edle løvtrær som eik, ask og lind. Dette gjør at vi antageligvis kan forvente artskombinasjoner og næringskjeder vi ikke finner andre steder i Norge.
Størrelsen på skogsområdene, også sett sammen med skog på svensk side gjør dem ekstra verdifulle. Kanteffekter rundt inngrepene vil være store, slik at påvirkning inn i verneområdene må forventes å være betydelig. Små og sårbare populasjoner vil risikere å bli så små at de utsettes for innavl og i verste fall dør ut.
Å skvise et industriområde, som et vindkraftverk egentlig er, inn mellom de to eksisterende naturreservatene og nær en nasjonalpark, vil føre til fragmentering og reduksjon i verdien til alle verneområdene. Verneområdene vil bli forstyrret på mange måter, og området som helhet vil miste konnektivitet, dvs sammenheng mellom biotoper.
Det vil skje en fragmentering av arealer, gjennom etablering av infrastruktur som veier og linjestrekk og etablering av selve vindturbinene. Veiene kan bli opptil 15-20 meter brede og rette, og det vil bli sprengt og flyttet masser for å realisere dem.
Fragmentering fører til barrierer for spredning av individer og spredningsenheter, som frø, sporer og sopphyfer. Dette vil redusere genetisk variasjon i populasjonene gjennom reduserte populasjonsstørrelser og isolering, med redusert mulighet for utveksling av gener. Ulike arter er mer eller mindre sårbare ved fragmentering, og de har ulike muligheter for å få utvekslet gener og flytte på seg.
Kunnskapen om de ulike artenes krav er mangelfulle, men vi vet at mange av de sjeldne og sårbare artene som finnes her er spesialister knyttet til gammel skog og død ved. Vindkraftverket vil hindre utvikling av gamle trær og død ved av større dimensjoner og en kontinuitet i tilgang på ved i relevante nedbrytingsstadier til krevende og ofte sjeldne sopp og insekter. Det er viktig med både kontinuitet og konnektivitet.
Et sunt velfungerende skogøkosystem inneholder derfor ved i ulike dimensjoner og nedbrytingsstadier, ulike soppspesialister og mange sjeldne insekter som lever i veden soppene har bearbeidet. Flere arter er knyttet til nedbryting av død ved. Noen finnes bare på gammel død ved, ofte større stokker. Andre lever på ved preget av gamle branner.
Mange av de registrerte rødlisteartene er vedboende sopp. De er avhengig av død ved i ulike stadier for at de skal eksistere. I naturskogsområder som Ankerfjella er død ved en naturlig del av skogen, og man finner både gadder og læger i ulike faser av nedbrytningsstadiet. Døde trær er svært viktig som en del av økosystemet og de er levested for opptil 6000 ulike arter. Døde trær er med andre ord noe av det mest levende man kan finne i skogen.
Vedboende sopp fungerer som nedbrytere av død ved, og kan anses som en av økosystemets mange renovatører. I Ankerfjella finner man død ved i alle stadier, også kelogadder/tyrigadder, gamle døde vridde furutrær. Disse furuene har brukt svært lang tid på å vokse, og noen av disse kan ta flere hundre år før de brytes ned. Slike trær er tydelig tegn på at skogen har blitt utsatt for relativt lite menneskelig påvirkning og det er slike naturskogsområder som man i fremtiden vil kunne kalle for ur-skog dersom de får fortsette å stå mer eller mindre urørt.
Det er derfor svært viktig å ta vare på denne typen skog, ikke bare for oss selv, men for de generasjonene som kommer etter oss.
I dag har vi kun 1,6% urskog i hele landet. Staten har et politisk mål om å verne 10 prosent av skogarealet i Norge for å bevare biologisk mangfold, spesielt gammelskog. Områder som Ankerfjella med gammel naturskog bør i prinsippet omfattes av frivillig skogvern og hogst bør gjøres med varsomhet og sterkt hensyn til de artene som lever der. Det å plassere et vindkraftverk i et slikt område gir ingen mening, og vil gjøre store skader på naturen som ikke kan gjenopprettes.
Sopp har også svært viktige økosystemfunksjoner i binding av karbon i både vegetasjon og i jord. Karbon lagres i trær, planter, røtter og dødt plantemateriale, etter at sopp har spilt en viktig rolle med oppbygning av dette gjennom vann- og næringsopptak. Mye karbon lagres også i levende og døde sopphyfer og døde mikroorganismer i jorda. Det forutsetter et levende økosystem med trær og markvegetasjon. Ved etablering av vindturbiner, veier og andre installasjoner vil mye kort- og langsiktig karbonlagringskapasitet gå tapt.
Sopp er viktige organismer i økosystemene. I skogproduksjonen er mykorrhizasoppene en forutsetning for at trærne skal få næring til vekst og trivsel. Nyere forskning med analyser av miljøDNA (e-DNA) vil kunne gi oss kunnskap om mangfoldet av arter som deltar i disse viktige symbiosene. Dette er et forskningsfelt som ligger i startgropa, og som tilsier at man har en føre var holdning med hensyn til å gjøre inngrep i områder hvor det er funnet rødlistearter, og som har et potensiale for å inneholde større populasjoner av viktige arter. Så vidt vi vet er området ikke undersøkt mht e-DNA.
Halden sopp- og nyttevekstforening er en forening som arbeider for å spre kunnskap om sopp og nyttevekster i vårt distrikt, dvs Halden og Aremark. Vi vil arbeide for at vi kan oppleve et stort biologisk mangfold i de verdifulle skogsområdene sør i Østfold. Vi ser med stor bekymring på planene om å etablere vindkraftverk sør i Aremark, i et område med sammenhengende skog med få inngrep.
Store verdifulle skogarealer vil bli erstattet med arealer hvor økosystemtjenestene blir sterkt redusert eller helt borte. Planene om bygging av et vindkraftverk i Ankerfjella vil ha svært mange negative effekter på insekter, planter, sopp, fugler og dyr.
Forurensning av blant annet mikroplast og midler som brukes til avising av turbinene vil gjøre skade på natur og vannkilder. Støy fra turbinene vil bli svært forstyrrende i et område med hekkende, sterkt truede fuglearter, hvor man ellers blir oppfordret til å vise særskilte hensyn. Området er også det eneste stedet i Østfold hvor man ikke har lysforurensning og lys fra turbinene vil ødelegge denne type naturopplevelse.
Vi innser at selv om det er ønskelig, og her er frivillig skogvern en mulighet, kan det være at grunneiere ikke ønsker å verne skogsområdene fra skogsdrift. Arealene som søkes nedbygd i denne planen bør imidlertid enten vernes eller drives med skogsdrift som tar sterke hensyn til å bevare økosystemet. Det kan eventuelt skje ved varsomme lukkede hogster, og ved å sørge for at det blir tilgjengelig død ved i ulike dimensjoner og nedbrytingsstadier.
Det er lett å snakke om natur i generelle ordelag. Men naturen har også en egenverdi. Skoger som har fått utvikle seg over hundreår, med et rikt samspill av arter, er ikke noe vi enkelt kan erstatte når de først er borte. Når slike områder bygges ned, forsvinner ikke bare trær og landskap – vi mister også leveområder for arter, biologiske prosesser og naturarv som har utviklet seg over generasjoner.
Nettopp derfor må vi være særlig varsomme i områder med store naturverdier og sammenhengende gammelskog.
Vi i Halden sopp- og nyttevekstforening fraråder på det sterkeste å bygge vindkraftverk i Ankerfjella. Ankerfjella er som nevnt en del av et større villmarksområde med svært rikt artsmangfold som i prinsippet bør vernes for å bevare gammelskog og sikre biologisk mangfold for fremtiden.
