Første hovedrapport for klimaavtalen mellom staten og jordbruket er nå ferdigstilt, og viser hvilke mål man har nådd for å redusere klimagassutslippene og øke karbonopptaket i fram til 2030.
Staten og jordbruksorganisasjonene inngikk i 2019 en intensjonsavtale med ambisiøse mål for klimagassutslipp og karbonopptak. En arbeidsgruppe, regnskapsgruppa, har siden fulgt opp avtalen. Landbruks- og matminister Geir Pollestad understreker rapportens betydning for videre arbeid med klimamålene.
– Arbeidet regnskapsgruppa gjør er svært viktig for oppfølging av intensjonsavtalen om klima med jordbruket. Denne første hovedrapporten vil være et viktig kunnskapsgrunnlag for videre arbeid med å nå målene i avtalen, sier landbruks- og matminister Geir Pollestad.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen påpeker at selv om jordbruket har startet sterkt, kreves det en forsterket innsats for å nå det ambisiøse målet.
– Dette er et grundig kunnskapsgrunnlag som er viktig både for klimaarbeidet i sektoren, men også for regjeringens klimaarbeid og videre utvikling av Grønn bok, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Rapportens innhold og betydning
Rapporten, delt inn i tre hoveddeler, gir en detaljert oversikt over utslipp og opptak, status for gjennomførte tiltak, og en gapanalyse som viser avstanden til måloppnåelse. Denne første rapporten er et viktig verktøy for å vurdere fremgangen i klimaarbeidet innen jordbruket.
Fremtidige utfordringer og tiltak
Lederne i Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Bjørn Gimming og Tor Jacob Solberg, påpeker viktigheten av rapporten for fremtidig arbeid og nødvendigheten av å utvikle kunnskapsgrunnlaget ytterligere.
– Dette er en viktig rapport for oppfølging av klimaavtalen, og et godt grunnlag for at vi skal kunne utforme treffsikre tiltak for å redusere utslippene framover, sier leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming.
– Med denne rapporten har man kommet et godt stykke på vei med klimaavtalens mål om oppfølging og regnskapsføring, men det må arbeides videre med kunnskapsgrunnlaget slik at regnskapet i best mulig grad gjenspeiler jordbrukets innsats i klima- og bærekraftsarbeidet, sier leder av Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg.
Rapporten er klar
Av rapporten går det fram at målet om å redusere utslippene og øke opptak med fem millioner tonn CO2 – ekvivalenter over perioden, sammenlignet med en referansebane. Det er etablert en regnskapsgruppe som skal føre regnskap for oppfølging av klimaavtalen.
I rapportens oversikt over regnskapet for utslipp og opptak, går det fram at det totale jordbruksrelaterte utslippet siden 1990 har (for jordbrukssektoren, energi- og arealbrukssektoren) økt med 5,8 prosent.
De største kildene til utslipp i jordbrukssektoren, slik den avgrenses i det nasjonale klimagassregnskapet, er enterisk metan, metan og lystgass fra gjødsellagring og lystgass fra dyrket mark. I perioden 1990 til 2021 har utslippene av klimagasser fra jordbrukssektoren gått ned med 5,0 prosent. I perioden 2020–2021 har utslippet gått opp med 1,1 prosent, hovedsakelig på grunn av en økning i antallet melkekyr, ammekyr og ungdyr av storfe, og økt bruk av mineralgjødsel.
Utslipp fra energibruk i jordbruket er knyttet til oppvarming, samt traktorer og andre maskiner og redskaper. Energiforbruk til oppvarming er først og fremst oppvarming av veksthus og korntørker. Siden 1990 har utslippene av klimagasser fra jordbruksrelatert energibruk gått ned med 22 prosent. Den viktigste årsaken er at fossile drivstoff i mindre grad brukes til oppvarming, og er erstattet av elektrisitet. Mellom 2020 og 2021 har utslippet økt med 1,1 prosent, hovedsakelig på grunn av en økning i bruken av fossile brensler, og en nedgang i bruken av elektrisitet.
Jordbruksrelaterte utslipp i arealbrukssektoren er utslipp og opptak av klimagasser knyttet til hvordan arealene brukes. Utslipp og opptak fra arealbrukskategoriene dyrket mark og aktivt beita innmarksarealer er omfattet av klimaavtalen mellom jordbruket og staten, men arealbruk knyttet til skog er ikke omfattet. Både arealbruk og endringer i bruk av arealene, altså overganger mellom arealbrukskategorier, vil kunne påvirke karbonlagrene, og dermed utslipp og opptak fra arealet.
Siden 1990 har de jordbruksrelaterte utslippene i arealbrukssektoren økt med nesten 40 prosent. Mellom 2020 og 2021 har utslippet gått opp med 5 prosent. Størsteparten av utslippene stammer fra oppdyrking av myr (organisk jord) og skog på organisk jord. Nydyrking på drenert organisk jord i tidligere og nyere tid fortsetter å frigjøre karbon og vil gi utslipp i mange år fremover. Utviklingen i utslipp i løpet av avtaleperioden vil derfor påvirkes av nydyrking både før og etter avtalen ble inngått.
Rapporten peker mye på hvor de mange store utslippene i jordbruket kan komme i framtida, men det er heller labert med resultater så langt som viser de helt store reduksjonene i utslippene fra jordbruket de siste årene.