Norges bondelag krever i et innspill til statsbudsjettet for 2025 enda større subsidier. I februar blir det for i år betalt ut 17.000.000.000 kroner i subsidier til næringsdrivende bønder.
I et brev til Finansdepartementet har Norges Bondelag lagt frem sine innspill til statsbudsjettet for 2025. Med økt geopolitisk uro og økonomiske utfordringer i Norge, understreker Bondelaget viktigheten av å sikre god matsikkerhet og matberedskap gjennom et aktivt landbruk. De peker på at den løpende matproduksjonen i hele landet er avgjørende for reell matberedskap, samtidig som den skaper arbeidsplasser og verdier fra naturgitte ressurser.
– Økt geopolitisk uro preger verdensbildet. I Norge kjenner mange på den økonomiske situasjonen, der økte renter og priser er en realitet. Sammen med klimaendringer og hyppigere ekstremværhendelser, har dagens situasjon igjen vist oss betydningen av å sikre god matsikkerhet og matberedskap. Viktigheten av et sterkt totalberedskap blir stadig mer dagsaktuelt, og et aktivt landbruk er kritisk for å oppnå dette, skriver leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag i innspillet til departementene.
Lengre ned i saken kan du lese hele innspillet fra Norges Bondelag til departementene.
– Det er den løpende matproduksjonen i hele landet som gir reell matberedskap. I tillegg skapes arbeidsplasser og verdier av de naturgitte ressursene gjennom næringen over hele landet, fra Sør-Varanger i nord til Lindesnes i sør. Det at Norge er et langstrakt land, gjør landbruket mer robust. Det er derfor en prioritet å opprettholde aktivitet i hele landet. For å ivareta et aktivt jordbruk og oppnå det politisk vedtatte målet om å øke selvforsyningsgraden til 50 prosent, er det kritisk med en politikk som styrker og sikrer den norske landbruksnæringen, opplyser bondelaget i innspillet til regjeringen.
Økt selvforsyningsgrad og styrket landbruksnæring
Bondelaget argumenterer for nødvendigheten av en politikk som styrker og sikrer den norske landbruksnæringen for å oppnå målet om en selvforsyningsgrad på 50 prosent. De foreslår blant annet innføring av en «jordbrukskonto» for inntektsutjevning i jordbruket, styrking av importvernet ved å flytte flere produkter fra krone- til prosenttoll, og økte midler til NVEs flom- og skredsikringsarbeid med en del av disse midlene øremerket til sikring av landbrukets arealer.
Klimaomstilling og teknologiutvikling
Videre ber Bondelaget om økt finansiering til Bionova for å sikre en vellykket klimaomstilling i landbruket, og at Enova prioriterer en satsing på norsk, grønn landbruksteknologi. De påpeker også behovet for mer midler til Mattilsynet for raskere godkjenning av nye plantevernmidler og forbedring av dyrevelferden.
Veterinærdekning og utdanning
Bondelaget uttrykker bekymring for mangelfull veterinærdekning i flere deler av landet. De ber derfor om økte midler til vaktgodtgjørelse og stimuleringstilskudd. De foreslår også at NMBU får studieplassfinansiering fra Kunnskapsdepartementet for å utnytte kapasiteten til å utdanne flere veterinærstudenter.
Bondelagets innspill til statsbudsjettet for 2025 reflekterer en bred tilnærming til å styrke norsk landbruk i møte med økonomiske, klimatiske og geopolitiske utfordringer. Med disse tiltakene håper de å sikre en robust og bærekraftig landbruksnæring for fremtiden.
Dokument: Norges Bondelags innspill til Statsbudsjettet for 2025
