Andreas Bjelland Eriksen ble mandag utnevnt som klima- og miljøminister i Jonas Gahr Støres regjering, bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Den unge mannen er solgt inn til velgerne som tidligere leder i Rogaland AUF, og statssekretær i Energidepartementet.
Ifølge AUFs offisielle nettside vil ungdomsorganisasjonen sørge for å bevare de dyrene som hører naturlig hjemme i et økosystem.
«Rovdyr er en naturlig del av det norske økosystemet og ved å begrense eller utrydde utspredelsen av rovdyr kan det få store konsekvenser for det biologiske mangfoldet. AUF vil ha en bærekraftig rovdyrpolitikk som sørger for å sikre artenes biologiske bæreevne».
Det står ellers at AUF vil gjøre dette:
- Sikre antallet rovdyr som jerv, ulv og gaupe etter det som regnes som bærekraftig for å sikre økosystemet og artens bæreevne.
- At rovdyrene må få større arealer å leve på for å kunne sikre sameksistens mellom gårdsdyr og rovdyr
- At antall ynglinger må økes for å sikre rovdyrbestandene levedyktighet og redusere innavl.
Dette er en annen politikk enn det Støres regjering vil, og som er nedfelt i Hurdslaplatformen. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen vil helt sikkert føle seg bundet av Hurdalsplattformen nå som han er statsråd for Arbeiderpartiet, ikke Arbeidernes Ungdomsfylking. Rovdyrvenner kan håpe at Eriksen har andre holdinger enn noen av hans forgjengere, og kanskje vil hans unge alder bidra i en annen retning enn det vi har sett dag dagens regjering så langt.
Om rovdyr skriver Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Hurdalsplattformen at «Det skal føres en mer restriktiv rovdyrpolitikk». Dette er helt i strid med AUFs holding.
«Regjeringens rovdyrpolitikk bygger på rovviltforlikene, den todelte målsettingen og Bernkonvensjonen. Regjeringen bygger på den lokale forvaltningsmodellen som ble nedfelt i rovviltforliket, og vil styrke de regionale rovviltnemndenes rolle. Det skal legges avgjørende vekt på nemndenes avgjørelser».
I Hurdalsplattformen heter det at regjeringen vil:
- Sikre at bestandsmålene faktisk følges opp. Når en bestand ligger over bestandsmålet, skal den forvaltes i tråd med det bestandsmålet som til enhver tid er vedtatt av Stortinget.
- Innrette praktiseringen av rovviltforliket slik at kvoter på lisensfelling tas ut i samsvar med vedtak, og at beiteprioriterte områder blir respektert ved at skadegjørere blir felt uten ugrunnet opphold. Det skal ikke etableres forvaltningsmessige ordninger som ikke har hjemmel i lov eller politiske vedtak.
- Effektivisere lisensjakt på jerv med mer moderne jaktmetoder.
- Utrede en reduksjon av gjeldende bestandsmål for ulv og bjørn, med mål om å redusere belastningen for beitenæringene og lokalsamfunn.
- Fjerne intervallmål. Bestandsmål skal defineres som både minimums- og maksimumsmål. Ved skade skal det gis raske og effektive fellingstillatelser med lengre varighet utenfor rovdyrsoner.
- Gjennomføre en bedre og sikrere telling av de ulike rovdyrbestandene.
Andre retningslinjer som vår nye klima- og miljøminister må skjele til, er flere behandlinger i tidligere års stortingsperioder. Noen vil hevde at de aktuelle «rovviltforlikene» kun kan gjelde for den perioden de ble vedtatt.
Forliket i 2004
Utmarksorgasnisasjonenes Sammenslutning (USS) stadig til St. meld. nr. 15 (2003-2004) der det ble inngått et forlik om rovviltforvaltningen.
– Det ble vedtatt bestandsmål for bjørn, ulv, gaupe, jerv og kongeørn, samtidig som det skulle legges til rette for næringsvirksomhet basert på beite. Rovviltforliket bygger på en tosporet målsetning om å ivareta hensynet til både rovvilt og beitenæring. I juni 2011 ble det inngått et nytt rovviltforlik som justerer det tidligere rovviltforliket på flere sentrale punkter, skriver USS på sine hjemmesider.
«Komiteen vil understreke at den todelte målsetningen skal opprettholdes, og mener at det fortsatt skal være mulig med levedyktig næringsvirksomhet i landbruket i områder med rovvilt.
Komiteen mener livskvalitet og bosetning og næringsutvikling i distriktene må tas hensyn til ved forvaltningen av rovdyrene. Forvaltningen må etter komiteens syn gjennomføres på en måte som skaper tillit mellom lokalbefolkning og regionale og sentrale myndigheter.
Komiteen mener det må legges opp til en forvaltning av de fire store rovdyrene, som gjør det mulig fortsatt å drive med småfehold i områder med rovdyr.»
Nytt forlik i 2011
Ifølge USS ble det i 2011 gjort klart at forliket fra 2004 ligger fast: «Norsk rovviltforvaltning skal skje innenfor rammen av bestemmelsene i naturmangfoldloven og Stortingets behandling av denne, Bernkonvensjonen og den todelte måsettingen etter rovviltforliket av 2004».
USS mener ellers at det er et sentralt premiss i norsk rovviltpolitikk at storsamfunnet skal betale erstatning for de skader og ulemper som rammer den enkelte.
– De som mister husdyr og tamrein til rovvilt skal ha erstatning, og Stortinget har vektlagt at det er storsamfunnet som må stå for avbøtende tiltak for å minske rovdyrtap og motvirke den frykten mange føler, skriver USS på sine hjemmesider.
I 2011 var det disse Stortingsrepresentantene som kom med et representantforslag til Stortinget: Martin Kolberg, Ketil Solvik-Olsen, Erna Solberg, Dagfinn Høybråten, Trygve Slagsvold Vedum, Bård Vegar Solhjell og Trine Skei Grande. En rask oppsummering viser at få av disse er på Stortinget i dag, men slik var representantforslaget som da ble vedtatt.
