Svenske vindkraftprosjekter opplever økonomiske utfordringer, med flere prosjekter som nå taper penger. Norske Hydro Energi står sentralt i en omfattende konflikt knyttet til økonomiske tap ved Markbygden Ett, Europas største vindkraftpark.
Det går fram av en rapport fra ambassaderåd Kjetil J. Halvorsen ved den norske ambassaden i Stockholm, til det norske Utenriksdepartementet (UD) den 26. februar 2024.
Ambassaderåden forteller om selskapet Markbygden Ett, som driver 179 vindkraftverk i Markbygden vindkraftpark. De har opplevd betydelige økonomiske tap de siste årene. Selskapet, som har en avtale med norske Hydro Energi om leveranser av strøm, har måttet kjøpe ekstra elektrisitet til høyere priser enn de selv får betalt. Dette har ført til en økonomisk krise for selskapet, som nå søker om rekonstruksjon av sin gjeld.
– Det pågår for tiden en diskusjon om hvorvidt vindkraft er lønnsomt. På den ene siden finnes det vindkraftverk i dag som blør penger, se under om Europas største vindkraftpark Markbygden. Samtidig sier bransjen selv at inntekter og utgifter kan gå opp og ned over tid, men at det viktige er å se vindkraftverkene i et 30 til 35-årsperspektiv, og at de i et slikt perspektiv vil være lønnsomme, skriver ambassaderåden i sin rapport til norsk UD.
Kinas økende innflytelse i svensk energiproduksjon
Samtidig styrker Kina sin posisjon i Sveriges energiproduksjon gjennom betydelige investeringer i vindkraft, til tross for økonomiske tap og politisk motstand. Sveriges behov for elektrisitet forventes å doble seg innen 2035, drevet av elektrifisering og store industriprosjekter. Dette har ført til en bred enighet om nødvendigheten av å investere i alle former for fossilfri energi, inkludert vindkraft. Likevel står vindkraften overfor betydelige utfordringer, både økonomisk og politisk.
Markbygden Ett er i stor grad eid av det kinesiske statsselskapet CGN, som også eier flere andre vindkraftparker i Sverige. Til tross for økonomiske utfordringer fortsetter Kina å investere i svensk vindkraft, noe som vekker bekymring for svensk nasjonal sikkerhet og energiuavhengighet.
– Markbygden vindkraftpark er Europas største med mer enn 500 vindkraftverk. Flere selskaper opererer her. Det største av disse, Markbygden Ett, som driver 179 vindkraftverk, har tapt SEK 2,5 mrd. de siste fire årene, og skylder totalt SEK 6 mrd, heter det i rapporten.
Fremtiden for vindkraft i Sverige
Prognosene for vindkraft i Sverige peker mot en nedgang i nye prosjekter, delvis på grunn av manglende offentlige godkjenninger og politisk motstand. Dette stiller spørsmål ved vindkraftens rolle i Sveriges fremtidige energimiks og de bredere konsekvensene for landets grønne omstilling og industrielle ambisjoner.
– Det ble bygd ut masse ny vindkraft i Sverige i 2023, tilsvarende 1973 MW. Dette tallet forventes å gå ned til 968 MW i 2024. En viktig årsak til dette er manglende nye offentlige godkjenninger.
Ambassaderåden avslutter sin rapport på denne måten:
– Partiene har ulike syn på statens rolle i energiproduksjonen, og det blir derfor vanskelig å finne et bredt forlik. Den forrige, sosialdemokratiske regjeringen var innstilt på at det offentlige skulle betale for kostnadene knyttet til ilandføring av havbasert vindkraft til land. Dagens Tidöregjering har gått tilbake på dette – den sier at staten ikke skal subsidiere vindkraft, og at de private utbyggerne selv må ta denne regningen. Tidö-regjeringen sier samtidig at den vil gi støtte, i form av SEK 400 mrd. i kredittgarantier, til kjernekraft. Dette motsetter S og de andre partiene seg. Man kan se for seg ulike mulige konsekvenser av bortfall av eller redusert vindkraft:
1. Mindre fossilfri kraft i den totale energimiksen vil kunne øke Sveriges klimautslipp og true den grønne omstillingen.
2. Redusert tilbud på fossilfri kraft vil kunne ha en negativ effekt på de næringslivsambisjonene som har behov for akkurat dette, som f.eks. de som skal produsere grønt stål.
3. Det kan få konsekvenser for Sveriges totale energiforsyning på sikt. I et intervju med Svenska Dagbladet sier energiselskapet Vattenfall at vindkraft er en forutsetning for kjernekraft. Forenklet forklart: Kjernekraft vil ikke bli klar før tidligst om 9 til 11 år. Dersom Sverige i mellomtiden ikke kan tilby hav- og landbasert vindkraft, noe som forutsetter utbygging her og nå, vil det fjerne mye av behovet for ny kjernekraft ettersom industrien vil dra til andre land for å møte sitt behov for fossilfri el til konkurransedyktige priser.
Her kan du lese hele rapporten fra ambassaderåd Kjetil J. Halvorsen til norsk UD.