Stortinget tar til orde for å skape større uavhengighet mellom utredere og utbyggere.
I lys av økende bekymringer rundt naturinngrep og deres konsekvenser for miljøet, har Stortinget foreslått en ny tilnærming for å sikre uavhengighet i konsekvensutredninger ved utbyggingsplaner. Forslaget, som ble lagt frem denne uken, tar sikte på å bryte det eksisterende båndet mellom utbyggere og utredere, uten å påføre staten eller kommunene økte kostnader.
På det historiske naturtoppmøtet COP15 i Montreal i desember 2022, forpliktet Norge seg til ambisiøse internasjonale mål for naturvern og biologisk mangfold. Blant annet skal 30 prosent av naturen til lands og til vanns vernes innen 2030. Norge, kjent for sitt engasjement i naturvernsaker, står nå overfor utfordringer knyttet til naturmangfold og arealbruk på hjemmebane.
– Stortinget ber regjeringen utrede hvordan ordningen med konsekvensutredninger av naturinngrep ved utbyggingsplaner og -tiltak kan utføres på en uavhengig måte, slik at båndet mellom utbygger og utreder brytes, samtidig som det ikke skal føre til økte kostnader for staten eller kommunene, heter det i forslaget fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Lars Haltbrekken, Ola Elvestuen, Une Bastholm, Kjell Ingolf Ropstad og Irene Ojala.
Naturmangfold under press
Tap av leveområder er identifisert som den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Arealplanlegging og -disponering har lenge vært under lupen, med Riksrevisjonens undersøkelse fra 2006–2007 som pekte på manglende bærekraft i arealutviklingen. Med en økning på 26 prosentpoeng i nedbygd areal fra 1985 til 2005, står Norge overfor en kritisk utfordring i å balansere utvikling og naturvern, opplyser representantene i sin bakgrunn for å komme med forslaget.
Problematiske konsekvensutredninger
Konsekvensutredninger spiller en nøkkelrolle i beslutningsprosesser om utbygging, men systemet har vist seg å være mangelfullt. Utbyggere bestiller og finansierer utredningene, noe som har ført til spørsmål om deres uavhengighet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avdekket i 2015 grove mangler i 14 av 20 konsekvensutredninger for kraftproduksjon. NRKs undersøkelser har også belyst problematikken, med avsløringer om utbyggere som «handler» utredninger for å få ønskede resultater.
Et forslag for fremtiden
Stortingets forslag om å utrede en ny ordning for konsekvensutredninger møter en kritisk utfordring i norsk naturvern. Ved å sikre uavhengighet i utredningsprosessen, håper man å gi naturverdier en sterkere stemme i utviklingsprosjekter, heter det videre. Initiativet kan bli et viktig skritt mot å bevare Norges unike natur for fremtidige generasjoner, samtidig som det opprettholder en bærekraftig utvikling.
Undersøkelser viser at arealstatusen og arealutviklingen i Norge på flere områder ikke ivaretar verdier og prinsipper som Stortinget har vektlagt for å sikre en bærekraftig arealdisponering. Forslaget fra Stortinget representerer et potensielt vendepunkt i hvordan Norge håndterer konsekvensutredninger og naturinngrep. Ved å adressere kritiske svakheter i det nåværende systemet, kan Norge sikre en mer bærekraftig fremtid for sitt rike naturmangfold.