I en av Europas største, men minst kjente naturkriser, har havbunnen langs Norges kyst forvandlet seg fra frodig tareskog til en ørken av kråkeboller.
Nå tar næringsliv, frivillige og miljøvernere grep gjennom samarbeidsplattformen NoMaRe, med mål om å gjenopplive Norges «blå skog».
I det stille har en enorm naturkrise utspilt seg rett utenfor vår egen dør. Havbunnen langs den norske kysten har gjennom flere tiår gått fra å være en frodig tareskog til en ørken dominert av kråkeboller. Et område på hele 5000 kvadratkilometer, nesten på størrelse med de samlede bebygde områdene på landjorda i Norge, har blitt forvandlet til en kråkebolleørken.
– Sammen ønsker vi å legge til rette for en storstilt restaurering av norsk tareskog, sier Joakim Hauge, lederen i Bellonas bioprogram.
Samarbeid for naturen
Miljøstiftelsen Bellona, den frivillige organisasjonen Tarevoktere og næringslivsaktørene Urchinomics og IFF lanserer i dag initiativet «NoMaRe». Det er en samarbeidsplattform for marin naturrestaurering. Lanseringen fant sted på det helelektriske skipet MS Brisen med deltagelse fra Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Kråkebollenes herjinger
Siden 70-tallet har milliarder av kråkeboller beitet ned tareskogen til en ørken. Eksplosjonen av kråkeboller er knyttet til menneskelig aktivitet, som overfiske av kråkebolle-predatorer som torsk og steinbit. Forsøk viser imidlertid at det er fullt mulig å gjenopplive tareskogen hvis kråkebollene fjernes eller reduseres.
Store gevinster i vente
Forskere ved Norsk institutt for vannforskning anslår at en restaurering av norsk tareskog har potensiale for å gi store samfunnsgevinster, som for eksempel en økning på 50.000 tonn stor fisk årlig og 1,2 millioner tonn årlig langtidslagring av CO2.
Andre forskere har anslått den årlige verdiskapningen fra én kvadratkilometer i nord-atlantisk tareskog til å være 77 millioner kroner.
– Tapet av tareskogen er Norges glemte naturkrise. Gjennom vårt engasjement i NoMaRe ønsker Bellona å legge til rette for en storstilt restaurering av norsk tareskog. Partnerne i NoMaRe er godt i gang med å restaurere kråkebolleørken utenfor Tromsø, og vi satser på å se praktiske resultater på havbunnen allerede i 2024. Samtidig vil det være viktig for oss å sette fart på forskning, kunnskapsformidling og politiske tiltak. Vi må snarest mulig få på plass en nasjonal satsing for å restaurere norsk tareskog. En slik satsing kan gi Norge storstilte klima- og miljøgevinster, sier Joakim Hauge, leder for Bellonas bio-program.
– Norges rikdom har vært nært knyttet til verdiskapning og høsting fra havet. Denne aktiviteten har imidlertid også medført at vi til tider har høstet mer enn naturens tåleevne langs Norges kyst, og ødelagt en av verdens største marine skoger. Næringslivet må nå stille opp, og bidra til å fikse det vi har ødelagt, sier Brian Tsuyoshi Takeda i Urchinomics.
– IFF er under programmet Do More Good opptatt av å bidra til miljøet i de landene vi opererer. I Norge har vi høstet stortare i mer enn 60 år, og vi vet hvordan tareskogen skal forvaltes på en ansvarlig og bærekraftig måte. Restaureringen av tareskogen i Nord-Norge er bra for både planeten og den grønne økonomien. Gjenvekst av tareskogen vil i tillegg til miljøgevinsten gi grunnlag for vekst i Norges marine økonomi, sier Trond Helgerud, Teknologisjef i IFF N&H Norway AS.
– Norge står midt i en omfattende naturkrise som veldig få ser – den er jo under vann. Vi i Tarevoktere ønsker å være denne naturkrisens «øyne», slik at befolkningen kan få oppleve hva som faktisk skjer på havbunnen vår. Restaurering av blå skog er essensielt for karbonbinding, biodiversitet og produktivitet langs kysten vår, og det er et avgjørende spillekort i kampen mot klimaendringene, sier Ida Søhol i Tarevoktere.
Om NoMaRe
NoMaRe er en samarbeidsplattform som har som mål å tilrettelegge for restaurering og beskyttelse av tareskog i Norge. Gjennom praktiske restaureringstiltak, forskning, kunnskapsformidling og forslag til tiltak, ønsker partnerne i NoMaRe å bidra til storskala restaurering av den norske tareskogen innen 2030.
