Til nå er det kongekrabben som har vært det store krabbespøkelset som invaderer kysten av Norge, men nå er det snøkrabben som kommer inn fra kulden.

Opplysninger som Havforskningsinstituttet har fått fra forskere i Murmansk viser at det er ti ganger mer snøkrabbe i Barentshavet enn kongekrabbe. Og da snakker vi ikke om antall krabber, men kjøttvekta for de to artene.

Fauna.no – egenannonse

– Tallene viser også at biomassen av snøkrabbe utgjør halvparten av mengden reker og en tredjedel av biomassen for torsk.  Dermed er det snakk om en betydelig mengde snøkrabbe, opplyser seniorforsker Jan H. Sundet i Havforskningsinstituttet, som slår fast at mengden av snøkrabbe er større enn det forskerne har forestilt seg.

– Vi må ta høyde for dette i den framtidige forskninga vår, og det blir ei stor utfordring for oss, sier Sundet.

I dag er snøkrabba i Barentshavet konsentrert i den russiske sonen, men den er på veg vestover.

– Derfor må vi følge med etter hvert som den kommer inn i den norske sonen og i Fiskevernsonen ved Svalbard.

Snøkrabba er en nordlig art og har tradisjonelt flere utbredelsesområder. I Stillehavet finner vi den fra Japan til Beringstredet og i Atlanterhavet er den utbredt fra Cape Cold på østkysten av USA til de arktiske farvannene langs Vest-Grønland. Kongekrabba i Barentshavet blei i sin tid satt ut med vilje av russiske forskere, i følge en artikkel på Havforskningsinstituttets nettsider.

– Snøkrabba er også en ny art i Barentshavet, men den er ikke satt ut med vilje. Vi er usikker på hvor den kommer fra – om den har kommet med ballastvann eller rett og slett har spredd seg naturlig, sier Sundet.

Meld deg på nyhetsbrevet

Meld deg på Faunas gratis nyhetsbrev for å holde deg oppdatert om saker publisert på fauna.no.

Vi spammer ikke! Les vår personvernerklæring.

Fauna.no har gjort et bevisst valg om å være på naturens side, samtidig som vi er uavhengige i journalistikken. Det er ingen motsetning. Våre redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av politiske, økonomiske og andre særinteresser. Å drive Fauna er en lønnet jobb, ikke dugnadsarbeid. Abonnentene gir oss muligheten til å utvikle Fauna videre, gå grundigere inn i viktige saker og nå ut til flere lesere. Vi trenger flere som mener dette arbeidet er verdt å betale for. Takk for at du leser Fauna.no – og en særlig takk til alle som støtter arbeidet gjennom et abonnement!