En svensk jeger ble dømt etter å ha skutt en ulv som var rundt 200 meter fra jakthunden hans. Nå foreslår svenske myndigheter å la jegere gripe inn tidligere.
Forslaget kan også bli relevant i Norge, der reglene for å beskytte hund mot rovvilt er strenge.
Ulven var en av tre som ble sett under villsvinjakt i Halmstad. Jegeren skjøt, selv om hunden ikke var i synsfeltet hans. Retten mente det ikke var bevist at et angrep på hunden var umiddelbart forestående, og dømte jegeren for brudd på jaktreglene. Ifølge den svenske utredningen var dommen anket.
Saken er et konkret eksempel på spørsmålet svenske myndigheter nå vil avklare: Hvor nær må faren være før en jeger lovlig kan skyte et rovdyr for å beskytte hunden?
En utredning som regjeringen mottok 11. november foreslår å senke terskelen. Det kan bli nok at det foreligger en overhengende fare for angrep, framfor at et angrep må være umiddelbart forestående. Forslaget betyr ikke at en ulv kan skytes bare fordi den blir sett i jaktområdet. Det må fortsatt være konkrete tegn på at et angrep kan komme.
Utredningen foreslår også at andre enn hundeeieren eller den som passer hunden, skal kunne gripe inn. En annen jeger i jaktlaget kan dermed få rett til å beskytte en hund i fare, dersom vilkårene ellers er oppfylt. Skremming skal fortsatt vurderes først når det er mulig.
Norsk regelverk har en annen terskel
I Norge gir naturmangfoldloven eieren, eller en som handler på eierens vegne, adgang til å avlive vilt når det er nødvendig for å avverge et pågående eller umiddelbart forestående angrep på blant annet hund. Den særskilte regelen som åpner for felling av rovvilt ved overveiende sannsynlighet for et nært forestående angrep, nevner derimot bufe, tamrein, gris og fjørfe – ikke hund.
Det svenske forslaget går dermed lenger på to punkter: Faren kan vurderes tidligere, og flere personer kan få rett til å gripe inn. Det er foreløpig bare et forslag. Utredningen anbefaler at endringene trer i kraft 1. juli 2027, men de svenske myndighetene har ennå ikke vedtatt nye regler.
