Norsk småkvalfangerlag har de senere år fått færre medlemmer, men har likevel besluttet at de skal bestå som organisasjon.
Dette er en leder, og Fauna står for innholdet.
Truls Soløy er leder i Norges småkvalfangerlag, og er ifølge Fiskeribladet fornøyd med beslutningen om videreføring av organisasjonen. De årlige kvotene på vågehval har ligget rundt tusen dyr, mens bare halvparten og over det har blitt skutt. Det er heller ikke marked for å skyte hele kvoten.
I intervjuet med Fiskeribladet viser han til at hvaler spiser 25 millioner tonn fisk i året, og at dette tallet vil fortsette å øke «hvis vi ikke gjør noe», som han sier til avisen. Dette må kunne leses som at mengden hvaler i havet på et eller annet vis utgjør en fare for fiskeriene.
Deres argumentasjon viser at småfangerlaget fortsatt henger igjen i gammelmodige oppfatninger om naturen og miljøet rundt seg. Det er overraskende, fordi fangerne burde være de første til å forstå sammenhengene i havet. Spørsmålet flere vil stille seg etter slike påstander, er om hvalfangst virkelig er en nødvendighet, eller om det en utdatert praksis som etter hvert bør avvikles?
Det er også et godt spørsmål om hvalturismen i Norge vil få lov til å vokse seg så stor og sterkt at verdien i kroner og ører etter hvert overstiger både økonomien og verdien av hvalfangst. Hva står hvalfangerne igjen med da?
Man må i alle fall kunne forvente at småkvalfangerne, som har et ansvar for uttak av vågehval, omgås fakta på en mer moderne måte.
Argumentet deres kan virke overbevisende, men det er viktig å huske at hvaler er en naturlig og viktig del av økosystemet. De bidrar til å opprettholde balansen i havet og spiller en viktig rolle i kampen mot klimaendringene ved å resirkulere og forflytte viktige næringsstoffer i havet.
Det har den senere tid også vært fokus på at hvalene står for en viktig «gjødsling» av havene. Og at fiskebestandene ikke ville klart seg like godt uten næringsstoffene som hvalene omsetter og distribuerer i havmassene. Det må jo næring til for at fisken skal gro!
Staten har sluttet å bruke penger på markedsføring av hvalkjøtt i utlandet. Årsaken er at man frykter reaksjoner, mot et av få land i verden som fortsatt driver med kommersiell hvalfangst, til tross for internasjonale protester i flere tiår.
Mange argumenterer for at hvalfangst er en utdatert praksis som hører fortiden til, slik hvalfangsten ble i Sørishavet. I tillegg til de etiske problemene forbundet med hvalfangst, er det også viktig å merke seg at hvalfangst har bidratt til å redusere mange hvalarter til randen av utryddelse, selv om det ikke er småkvalfangernes skyld. Nå er jo heller ikke det en problemstilling dersom bestanden av den norsøstatlantiske vågehvalen ligger på mellom 100.000 og 150.000 dyr. Da utgjør i alle fall ikke hvalfangsten er trussel mot bestanden, så lenge tallene forsetter å være riktige, slik forskerne stadig forteller oss.
Selv om Soløy hevder at hvalfangst er nødvendig for å beskytte fiskerinæringen, er det viktig å merke seg at hvalfangst også har mange negative konsekvenser. For eksempel kan hvalfangst forårsake alvorlig lidelse for individuelle dyr. Ferske rapporter viser at det kan ta over 20 minutt fra harpunen sprenges i hvalen kropp, til den dør. Hva ville Mattilsynet sagt dersom det tok 20 minutter å avlive ei ku? Intervjuer med den yngre garde sist høst, viser dessuten i en ny film at det er en økende motstand mot hvalfangst i denne delen av befolkningen.
I tillegg er det mange som argumenterer for at levende hvaler er mer verdt enn hvalkjøtt, både fra et økologisk og et økonomisk perspektiv.
Selv om det er forståelig at noen ser på hvalfangst som en nødvendighet, er det klart at det er mange sterke argumenter mot hvalfangst. Spørsmålet, ut fra Soløys uttalelser, er om det er på tide å vurdere næringa nærmere. Når selv forskere uttaler at de ikke vil spise hvalkjøtt på grunn av faren for forurensning, er det flere i småkvalfangerlaget som burde tenke seg om når de argumenterer.
Sett fra en utenforstående, og mange andre som spiser hvalkjøtt når det byr seg, vil det være mer bærekraftig for småkvalfangerlaget å heller fokusere på at de utøver en gammel tradisjonell næring som mange her til lands ønsker skal fortsette.
