Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Norske jegermiljøer står bak hemmelig jakt på truede rovdyr – og får overraskende stor støtte fra lokalsamfunnene. Nå viser fersk rapport hvordan nettverkene fungerer, og hva som egentlig motiverer jegerne.
De fleste kriminelle handlinger mot store rovdyr i Norge utføres ikke av tilfeldige lovbrytere, men av personer som ellers har ren jegerbakgrunn og viten om lovlig jakt. En ny rapport fra Økokrim peker på at det ofte er voksne menn med lang erfaring fra jakt og stor tilgang på våpen som står bak den mest alvorlige miljøkriminaliteten mot ulv, bjørn og jerv.
Disse miljøene er ofte svært lukkede. Politiet peker på at det er vanskelig å etterforske slike saker fordi jegermiljøene sjelden lar utenforstående slippe inn. Informasjonen om ulovlig jakt blir ofte utvekslet mellom innflytelsesrike personer i små samfunn, hvor mange har kjennskap til aktiviteten – uten at noen melder fra.
Lokal støtte – stilltiende eller aktiv
Undersøkelser og intervjuer utført i forbindelse med rapporten, viser at mange i bygdesamfunn synes ulovlig felling av rovdyr er forståelig eller akseptabelt. Dette gjelder både aktive jegere og andre innbyggere. Mange sier at de ikke ville rapportert til myndighetene hvis de fikk vite om ulovlig jakt, og at de i stedet ville la saken ligge – eller håndtere den internt.
Lokalt kan jegernes virksomhet altså møte både aktiv og passiv støtte. I noen tilfeller gir bygdens innbyggere tips til jegerne om observasjoner av rovdyr, eller hjelper til med å skjule ulovlig jaktutstyr og feller. Det går fram av Økokrim-rapporten som lagt fram nå i september.
Støtt Fauna.no – tett på naturen
Din støtte gjør at Fauna.no kan være tettere på naturen – og det som står på spill.
Skann med mobilen
Hva motiverer jegerne?
Rapporten peker på flere motiver blant de som begår ulovlig jakt på rovdyr. Noen handler ut fra et sterkt ønske om å beskytte sine egne husdyr, tamrein, jakthunder eller viltressurser. Andre peker på motstand mot nasjonal rovdyrpolitikk, eller hevder at de vil forsvare lokale verdier mot vedtak de oppfatter som fjernt eller urettferdig.
Ikke sjelden trekkes også spenningssøkende jakt eller ønsket om et eksklusivt jakt-trofé frem som drivkrefter. Flere som er dømt for ulovlig jakt har uttrykt frustrasjon over at de føler seg overkjørt av myndighetene – og at de derfor griper til egne midler for å «ta tilbake kontrollen».
Ikke en spesiell type kriminell
Selv om ulovlig jakt mot rovdyr er grov miljøkriminalitet, skiller ikke aktørene i disse sakene seg ut fra andre lovlydige innbyggere – bortsett fra at de har jaktkompetanse og tilgang på våpen. Forskning og etterforskning viser at aktørene ofte har vært aktive jaktutøvere siden tenårene, og flere av dem fyller vanlige roller i lokalsamfunnet.
