Statsforvalteren gir grønt lys for skadefelling – men er det bærekraftig?
Troms og Finnmark har de siste årene vært i søkelyset for sin rovviltpolitikk. Nylig ble det besluttet at en bjørn skal felles i Porsanger kommune, en beslutning som har satt sinnene i kok blant både miljøvernaktivister og lokalbefolkningen. Hva betyr dette for den allerede sårbare bjørnebestanden i regionen?
Bjørnebestanden under lupen
Ifølge NINA Rapport 1986 og 2267 har det vært en økende trend i antall påviste bjørneindivider i Finnmark, spesielt i perioden mellom 2017 og 2019. Antall bjørner har derimot stabilisert seg de siste årene. I 2022 ble det registrert 71 bjørner med DNA-profil i regionen. Men er dette tilstrekkelig for en bærekraftig forvaltning av bjørnebestanden?
Sauer eller rovdyr?
To ferske kadaver av sau ble funnet den 22.9.2023, og disse er dokumentert drept av bjørn. Det har ført til at Statsforvalteren i Troms og Finnmark har gitt skadefellingstillatelse på én bjørn i Porsanger kommune. Tillatelsen gjelder fra 23.09.2023 til og med 30.09.2023. Binne med unger er unntatt fra denne tillatelsen, som er gitt i henhold til naturmangfoldloven og forskrift om forvaltning av rovvilt.
Er det rom for kompromiss?
Tillatelsen for skadefelling er utvilsomt et dobbeltkantet sverd. På den ene siden har sauebønder rett til å beskytte besetningene sine, men på den andre siden er det et behov for å sikre en bærekraftig bjørnebestand. Hvordan kan man balansere disse to motstridende interessene på en rettferdig måte?
Skadefelling av bjørn i Porsanger kommune er et sammensatt og kontroversielt tema. Beslutningen er tatt, men diskusjonen er langt fra over. Både forvaltning og allmennheten må gå en ny runde for å vurdere hvordan man kan ivareta både sauebønder og bjørnebestanden på en bærekraftig måte.
