Hva skjedde da Miljødirektoratet gjorde helomvending i beslutningen om å tillate hunder under ulvejakta i Østerdalen? Det ønske Aktivt rovdyrvern (ARV) å finne ut.
Først ga Miljødirektoratet avslag, men det ble raskt gjort om til en tillatelse. Derfor ber Aktivt Rovdyrvern (ARV) om innsyn i all kommunikasjon som pågikk under prosessen før tillatelsen ble gitt.
ARV opplyser i en henvendelse til Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet at de ikke forstår prosessen som skjedde forut en tillatelse om å tillate hunder under jakt på ulv i Østerdalen. Det er snakk om en beslutning om dispensasjon fra forbudet i viltlovens paragraf 23, om bruk av løs på drevet halsende hund, som ble gitt for ulvejakt i kommunene Alvdal, Folldal, Rendalen, Os, Tola, Tynset og Engerdal. i loven heter det at: «Bruk av løs, på drevet halsende hund er forbudt unntatt for jakt på hare, rødrev og gaupe. For jakt på andre arter kan direktoratet gi samtykke for det enkelte område.»
En uventet vending i dispensasjonen
ARV har akseptert at de ikke får tillatelse til å anke beslutningen om dispensasjon som ble gitt, men vil til bunns i saken.
– Det som er spesielt merkelig er at avslaget på søknaden ble opprettholdt av Klima- og miljødepartementet (KLD) ved Torbjørn Lange og Gro Kvelprud Moen den 29. desember, for så å bli endret i et nytt brev til kommunene den 2. januar.
Uklarheter i prosessen
ARV viser til at det i det nye brevet ble det informert om at et internt arbeidsnotat var sendt ut ved en feiltakelse, og at kommunene kunne se bort fra dette. Kort tid etter sendte Klima- og miljødepartementet ut et nytt vedtaksbrev der dispensasjonen fra forbudet ble gitt. Argumentasjonen og resonnementene i denne saken er vanskelig å følge, ifølge ARV.
Ber om innsyn
ARV har derfor bestemt seg for å be om ytterligere informasjon knyttet til beslutningen.
– Vi ber om innsyn uten ubegrunnet opphold i all kommunikasjon, korrespondanse og aktivitet i denne saken. Hva har foregått på bakrommet her som kan forklare denne uforståelige og dårlig begrunnede og til dels selvmotsigende helomvendingen, skriver styremedlem Ida Skjerden fra ARV til Miljødirektoratet.
– Vi ber også om en forklaring på resonnementene og begrunnelsene for beslutningen, da dette ikke fremkommer logisk og forståelig i beslutningen datert 16.01.2024 og signert Torbjørn Lange og Gro Kvelprud Moen.
Det er også uttrykt bekymring for ulvebestanden, spesielt ulven V1157, da det nå er åpnet for lisensfelling i Engerdal igjen. Det er også bekymring for at genetisk viktige ulver blir drept uten at bestandsmålet økes.
Krav om svar
ARV ber Klima- og miljødepartementet om å redegjøre for hvordan en ulv med identiteten V1157 beskyttes til tross for utvidet lisensjaktområde, i tillegg til bruk av løs under ulvejakta i Østerdalen. De ber også mer generelt myndighetene opplyse hvordan de genetisk viktige ulvene beskyttes.
– Forvaltningen har nettopp sørget for at vi har mistet to genetisk viktige ulver, en i Rafjellet og en i Rømskog/ Fjornshöjden, samtidig som det pågår skadefelling av en genetisk viktig ulv i Pasvik. Som dere vet forutsetter det dramatisk lave bestandsmålet genetisk viktige immigranter minst hvert femte år og de drepes jo for fote uten at bestandsmålet økes kompensatorisk, skriver Skjerden.
Hun viser til at ARV og andre organisasjoner advarte og meldte sin bekymring for at jaktområdet i Rømskog var lagt kloss inntil Settenreviret, men ble avfeid med at det ikke var grunn til uro.
– Nå sies det at det er uheldig og en risiko ved lisensjakt en må påregne, med et skuldertrekk. Det ble også levert inn møkkprøver i Rafjellet, med mistanke om at det hadde kommet inn en ulv utenfra. Dette ble imidlertid ikke kjørt i ekspressfart til Trondheim, slik som som for V1157s DNA. Resultatet viser at denne tispa var en viktig etterkommer etter ulven som ble drept på troféjakt i Rafjellet, skriver ARV.