Norge har forpliktet seg til å følge nye regler for grenseoverskridende forurensning fra og med 2020.
Regjeringen sluttet seg i statsråd fredag til de nye kravene, som er en forlengelse av den 40 år gamle Gøteborgprotokollen, som en rekke land har sluttet seg til, og er enige om nye krav til reduserte utslipp av forurensing til lufta fra 2020.
Gøteborgprotokollen og de tidligere protokollene under Konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning er viktige avtaler for Norge. Norge var en av initiativtakerne til konvensjonen som i desember markerer 40-årsjubileum.
– Internasjonalt samarbeid er helt nødvendig for å sikre et godt miljø og ta bedre vare på naturen. For Norge har avtalene først og fremst gitt mindre tilførsler av sur nedbør, men også mindre tilførsler av andre luftforurensninger, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen i en pressemelding.
Norge har ifølge pressemeldingen allerede redusert utslippene av svovel, NOx og partikler i tråd med de nye forpliktelsene som vil gjelde fra 2020.
Viktige tiltak og virkemidler har vært ny teknologi i industrien og krav til lavere svovelinnhold i oljer. NOx-avtalen med næringsorganisasjonene og tiltak i regi av NOx-fondet, særlig på skip og fartøy, har også vært viktig, heter det. Norge har innført strengere utslippskrav til kjøretøy og mange gamle vedovner er skiftet ut. Det er dessuten gjort en stor innsats med å redusere oljedamp ved lasting av råolje gjennom utvikling og bruk av teknologier som samler opp dampen.
– Norge har gjort en stor innsats for å redusere forurensende utslipp til luft i tråd med internasjonale avtaler. Vi har likevel en jobb å gjøre med å redusere ammoniakkutslippene i jordbruket, noe som følges opp i jordbruksoppgjørene gjennom iverksetting av tiltak for bedre gjødselhåndtering. Vi skal også holde et øye med utviklingen i utslippene fra blant annet løsemidler og damp fra råolje, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.
