Forskere fra Sverige, Polen og Norge har utviklet en ny metode for å kartlegge skogområder i Sverige ved hjelp av kunstig intelligens (AI)

Teknologien kan spille en kritisk rolle i bevaring av biologisk mangfold og i planleggingen av landskap, melder Skogsaktuellt.se.

Metoden, som er utviklet i samarbeid mellom Mittuniversitetet, Sveriges lantbruksuniversitet (SLU), Norges Inlandsuniversitet og Polska Vetenskapsakademin, bruker maskinlæring for å analysere skog og skogslandskap. Modellen gir en detaljert kartlegging med en oppløsning på en hektar, hvor hvert område får en verdi fra 0 til 100 basert på sannsynligheten for høye bevaringsverdier.

Verktøy for bærekraftig skogbruk

Denne kartleggingen er ikke bare avgjørende for å identifisere skogområder med høy bevaringsverdi, men også for å peke ut områder egnet for restaurering og bærekraftig skogbruk.

– Dette vil være et viktig beslutningsgrunnlag for bærekraftig landskapsplanering i Sverige, hvor skogbruk må balanseres bedre med andre interesser, sier Johan Svensson, forsker ved SLU.

Grundig validering

Modellen har gjennomgått flere faser av interne tester og ekstern validering med uavhengige data fra Statliga Sveaskog. Den har også blitt presentert og diskutert med representanter fra skogsselskaper, länsstyrelsen, Skogsstyrelsen og miljøorganisasjoner.

Fremtidige muligheter

Prosjektet, som er finansiert av svenske Naturvårdsverket, har ikke bare vist seg å være en suksess, men har også åpnet for nye muligheter for videre utvikling og anvendelser.

– Vi ønsker at kartleggingen og modellen skal kunne brukes av mange, og disse møtene har hjulpet oss til å identifisere styrker og begrensninger, konkluderer Grzegorz Mikusiński, forsker ved SLU.

Meld deg på nyhetsbrevet

Meld deg på Faunas gratis nyhetsbrev for å holde deg oppdatert om saker publisert på fauna.no.

Vi spammer ikke! Les vår personvernerklæring.

Fauna.no har gjort et bevisst valg om å være på naturens side, samtidig som vi er uavhengige i journalistikken. Det er ingen motsetning. Våre redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av politiske, økonomiske og andre særinteresser. Å drive Fauna er en lønnet jobb, ikke dugnadsarbeid. Abonnentene gir oss muligheten til å utvikle Fauna videre, gå grundigere inn i viktige saker og nå ut til flere lesere. Vi trenger flere som mener dette arbeidet er verdt å betale for. Takk for at du leser Fauna.no – og en særlig takk til alle som støtter arbeidet gjennom et abonnement!