Det opplyser forsker og biolog Bob van Oort i et intervju på Senter for klimaforskning (CICERO).
Det er i forbindelse med vedtaket om den internasjonale Naturavtalen han uttaler seg til egen organisasjon. Naturavtalen ble vedtatt i desember 2022 i Montreal, og signert av 196 land. Den handler om å redde og bevare natur- og biomangfoldet i verden. Det å gjenopprette ødelagte arealer er samtidig en utfordring.
– Avtalen inneholder både målet om at minst 30 prosent av land og hav på jorden skal bevares innen 2030, og et mål om at 30 prosent av naturen som i dag er ødelagt skal restaureres, sier CICERO-forsker og biolog Bob van Oort, og legger til at målene er krevende å oppnå, akkurat som med Paris-avtalen.
– Å verne 30 prosent er ikke så vanskelig hvis man velger et område til havs eller noen uberørte fjelltopper, men avtalen er klar på at naturen vi skal verne må være representativ for landet vårt, samt være truet, forklarer forskeren. Han slår samtidig fast at den delen som handler om å gjenopprette arealer er vanskeligere å få til. Eksempler er urskog eller korallrev som tar lang tid å bygge opp igjen, eller hvis myrområder som har blitt omgjort til gress, skal føres tilbake til myr.
Rapporten fra FNs naturpanel, som danner grunnlaget for naturavtalen, viser hvordan hav og land blir påvirket av arealendringer og at bruk av areal er den største påvirkningen på økosystem og en trussel mot artene i økosystemet.
Gamle trær og rød liste
– Arter og naturtyper er ulikt eksponert og har ulike roller og følsomhet for klima og menneskelig tilstedeværelse, sier forskeren, og viser til den Rødlisten. Han nevner Fjell, våtmark og skog er eksempler på naturtyper som er kritisk eller sterk truet. Av artene er rundt 12 prosent vurdert som truet, hvorav halvparten lever i skogen.
Nøkkelarter i fare
– Særlig hvis det man kaller keystone-arter (nøkkelarter) blir borte, kan hele økosystemet tape viktige funksjoner og økosystemtjenester. Dette er planter eller dyr som har en sentral rolle i sitt naturlige miljø, som opprettholder diversiteten i samfunnet, sier han til CICEROs nettside.
Intensivt jordbruk truer biomangfoldet
Det internasjonale naturpanelet (Ipbes) har kommet med en rekke utredninger om naturens tilstand og økosystemtjenester, noe planteøkolog og professor ved Institutt for naturhistorie på NTNU, Gunnar Austrheim er opptatt av.
– Her blir det slått fast at intensivt jordbruk er en av de største drivkreftene for tap av biomangfold globalt og for Europa. Naturavtalen har satt som mål at innen 2030 skal vi redusere bruken av overskuddsgjødsel og sprøytemidler med 50 prosent, sier planteøkolog og professor ved Institutt for naturhistorie på NTNU, Gunnar Austrheim i den samme artikkelen.
Mange beitedyr
Beitende husdyr er den arealbruken som har forandret mest av jordas areal. Norge har en stor andel husdyrhold, og det meste av landarealet i Norge har vært brukt og brukes fortsatt gjennom utmarksbeite, men tettheten av dyr varierer. I fjellet har vi antagelig mer beitedyr enn vi noensinne har hatt. I lavlandet er det derimot mindre enn før.
– Denne endringen er kommet som konsekvens av mer intensiv drift. Gårdene er blitt færre, antall dyr per gård er litt flere, og dyrene beiter mer på innmark, forklarer Austrheim til cicero.no.
